— Vi har hatt folk som Carew, Iversen, Solskjær, Hangeland, Henning Berg, Tore André Flo og Thomas Myhre. Det var slik at uansett hvor du snudde deg i garderoben, så var det vinnertyper. Vi har ikke slik enere i landslagstroppen nå, sier Eirik Bakke.

Sogningen var i den siste, og foreløpig eneste, norske landslagstroppen som har klart å komme seg til et EM i fotball. Bakke fikk tre kamper i mesterskapet i Nederland og Belgia i 2000, og startet åpningskampen som endte med 1-0-seier over Spania etter scoring av Steffen Iversen.

I morgen møtes England og Norge på Wembley. Det blir generalprøven før EM-kvalifiseringen starter hjemme mot Italia tirsdag.

— Vi er ikke gode nok til å komme til EM. Italia og Kroatia er definitivt bedre enn oss, sier Kjetil Rekdal, som også representerte Norge i EM 2000. I tillegg til Italia og Kroatia, er Norge i gruppe med Bulgaria, Aserbajdsjan og Malta.

Profilmangel

De to beste lagene i hver gruppe går til EM i Frankrike om to år. Norges mest realistiske mulighet ligger trolig å komme seg til EM ved å være den beste treeren (direktekvalifisert) eller slå et annet lag som kommer på tredjeplass i playoff-oppgjør.

— Det er en kjempebonus om vi klarer å kvalifisere oss. Det norske folk og media har kanskje litt store forhåpninger til landslaget. Det jeg vil se i kvaliken er utvikling, og et landslag som angriper med tempo, sier Steffen Iversen.

— Landslaget mangler profiler, spesielt etter at Brede ga seg. Vi trenger nye vinnertyper, sier påtroppende Sogndal-trener Bakke, og fortsetter:

— Det er ikke realistisk å kvalifisere seg nå.

Magert i utlandet

— Vi må tenke lenger frem enn denne kvalifiseringen og ikke gå i kjelleren om vi taper for Kroatia og Italia, sier Vålerenga-trener Rekdal.

Norge har bare én spiller i Premier League – Brede Hangeland som har gitt seg på landslaget. I europeiske toppligaer ellers er det like langt mellom norske spillere som det er mellom bygninger på Finnmarksvidda. I troppen som er tatt ut til kampene mot England og Italia, er det bare én spiller som deltar i Champions League – Olympiakos' Omar Elabdellaoui. Totalt er fem av 25 spillere fra klubber som spiller i toppdivisjonen i en av de fem beste nasjonene: England, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland.

Iversen sammenligner EM-troppen fra 2000 med dagens mannskap slik:

— Den gangen var alle på lag i ligaer som den engelske og den tyske, og de fikk spille. Og var de i Nederland, spilte de for Ajax, ikke svakere lag. Det er en forskjell der, sier Iversen.

Den gamle superspissen etterlyser en tøffere holdning fra spillerne.

— Du må tørre å gå til utlandet. Våge å bli bedre. Det er ikke farlig å være god.

Kritisk til spillestilen

I få land blir spillestil diskutert like mye som i Norge. Landslaget under Per-Mathias Høgmo tar mål av seg å styre kampene i større grad enn før, og ha ballen i laget mer enn hva som var tilfellet under Drillo. Det ekstreme fokuset på å ta alle overgangssjanser og å bruke langpasningen som våpen mot etablert forsvar, snakkes det mindre om nå.

— Per-Mathias har sin måte å tenke på, men med de spillerne Norge har, er det optimistisk å satse på en slik spillestil. Jeg er usikker på om det er realistisk å dominere kamper mot motstanderne. Om vi skal være gode på noe andre allerede er gode på, blir det tøft, mener Bakke.

— På 90-tallet var vi veldig resultatorienterte. Utgangspunktet var spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å slå de store nasjonene? Svaret var den fotballen vi spilte, og vi var dem som løp og kjempet mest. Vi gjorde det vanskelig for motstanderne og var veldig lojale mot systemet, fortsetter Bakke.

Iversen er kritisk til manglende tempo i Norges spill, og er ikke overbevist om at Høgmos fokus på angrepsvillige backer er veien til suksess.

— Det trenes mye på at vi skal ha offensive backer, og det er greit, det, men backer må først og fremst være gode defensivt. Og jeg hadde gjerne sett et større fokus på hva backene gjør etter at de er ferdige med en én mot én-situasjon og innlegget skal komme, for eksempel.