Mobbing er igjen løftet frem i den offentlige debatten, og mange har igjen trukket frem fortellingen om lærer Bjørndal.

Fortellingen er kjent for mange og er et godt eksempel på hvordan lærere kan arbeide mot mobbing i klassen.

Men hva ville skjedd om lærer Bjørndal gjennomførte sin metode i dag?

Du kjenner sikkert fortellingen omlærer Bjørndal.

SLUTT ANNO 2016: Hva hadde skjedd dersom en lærer i dag hadde gjort som lærer Bjørndal? Rektor ved Ringstabekk skole i Bærum, Bjørn Bolstad, har tatt seg den frihet å skrive et tillegg til Eilertsens fortelling. Foto: Privat

Trine Eilertsen, som i dag er politisk kommentator i Aftenposten, har skrevetom hvordan hennes fantastiske lærer på ungdomsskolen fikk stanset mobbing av en elev i hennes klasse.Eilertsen har helt rett når hun skriver at denne fortellingen, som skildrer en lærers flotte innsats for rundt 30 år siden, dessverre fortsatt er svært aktuell.

Jeg har de siste årene opplevd at også foreldre refererer til lærer Bjørndals metode, noen omtaler det til og med som en planlagt og systematisk metode.

Visste du at mobberne også har en dobbel risiko for depresjon?

Noen har sagt at hvis bare lærere i dag gjorde som lærer Bjørndal, ville elever slippe å bli mobbet. Og mange deler denne flotte fortellingen på sosiale medier.

Men hva hadde skjedd dersom en lærer i dag hadde gjort som lærer Bjørndal? Jeg har tatt meg den frihet å skrive et tillegg tilEilertsens fortelling der handlingen er lagt til 2016. Hvis du ikke har lest fortellingen, kan du lese denherfør du fortsetter. Handlingennedenfor utspiller seg etter at Bjørndal har hatt en alvorsprat med fire av de mest populære og innflytelsesrike elevene i klassen, som ikke selv har deltatt i mobbingen:

Læreren fortsetter:

— Jeg forventer at dere, særlig dere, tar ansvar, sier han, og smeller en hånd i bordet. Jeg forventer at dere ordner opp, at dere gjør det dere kan for å stoppe dette. Og dere skal gjøre det uten å fortelle om denne samtalen. Den er mellom oss, og nåde dere om jeg får høre om den utenfor dette rommet!

Neste morgen får rektor en telefon fra en opprørt far. Han lurer på om rektor vet hva lærer Bjørndal har gjort.

FRA VIRKELIGHETEN: Kommentaren om lærer Bjørndals metode sto på trykk i Bergens Tidende 29. januar 2011. Foto: Faksimile

«Han har pålagt min datter og noen flere elever å sørge for at mobbingen av en jentene i klasse 9b stopper » ,sier faren fortvilet før han fortsetter: « Det kan da ikke være riktig at det er elevene som skal stanse mobbere er det? » Rektor har ikke hørt noe om verken mobbingen i klasse 9b eller hva læreren har gjort, så han kan ikke si noe annet enn at han skal undersøke saken og legge til et litt usikkert « Joda, det er vi voksne som har ansvar for at elevene har et godt læringsmiljø. »

Senere samme dag får rektor nok en telefon. Denne gangen er det en rasende mor som nesten kommer gjennom telefonrøret. Hun forteller om den samme hendelsen der hennes sønn ble tatt ut av timen uten at han på noen måte hadde gjort noe galt.

Moren finner dette i seg selv helt uakseptabelt, men det er mer: Moren kan opplyse rektor om §9a i Opplæringsloven der det uttrykkelig står at det er skolens ansvar å sikre et godt psykososialt miljø og at det er rektors plikt å følge opp dette. Morens opphissede talestrøm fortsetter: « Jeg mener at lærer Bjørndal bør miste jobben sin når han viser en så grunnleggende dårlig dømmekraft. Tenk å legge ansvaret for klassemiljøet over på elevene!»

Før rektor rekker å svare har moren truet med å klage inn skolen til både Departementet og Fylkesmannen.

Etter samtalen blir rektor sittende tankefull og nokså rystet. Men heldigvis har rektor fått opplæring i både jus og saksbehandling og han har kjennskap til Opplæringsloven, selv om den sinte moren åpenbart ikke tror det.Så rektor vet at han som rektor har ansvaret for at alle elever opplever et godt læringsmiljø.

Han hørte på et kurs en gang at det finnes en høyesterettsdom som gjør dette tydelig. Han vet også at han skal ha et system på skolen sin som sikrer at alle ansatte melder fra til skolens ledelse dersom de har mistanke om mobbing, trakassering eller at elever på annen måte blir plaget. Han har gitt lærerne beskjed omdette, men systemet er tydeligvis ikke godt nok siden han aldri har hørt lærer Bjørndal si noe om mobbing i klasse 9b. Og hva det nå er lærer Bjørndal har gjort nå, har han i alle fall ikke drøftet dette med avdelingslederen sin eller med rektor.

NY KOMMENTAR: Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten, løftet frem igjen lærer Bjørndals metode i en kommentar i november. «Historien deles ivrig i sosiale medier, noe som er blitt et mønster når mobbing er tema i offentligheten», skriver hun. Foto: Stein Bjørge

Og så lærer Bjørndal, da — en av de beste lærerne på skolen. Rektor gleder seg ikke til å høre fra Fylkesmannen eller andre tilsynsmyndigheter eller fra Skolesjefen. Hva skalhan gjøre nå? Han kunne kanskje ta kontakt med FAU-leder. Han eret fornuftig menneske som sikkert vil forstå at på skolen må alle stå sammen for å motvirke plaging og mobbing. Og så må han selvsagt snakke med lærer Bjørndal.

-- Skolen og skolens rolle i samfunnet er endret siden lærer Bjørndal gjorde det han gjorde. Og samfunnets og enkeltpersoners engasjement i skolen er enda mer forandret.

Vi har blant annet utviklet et samfunn der individuelle rettigheter ofte vektlegges sterkere enn individuelle eller kollektive plikter.

Jeg opplever mange foreldre som er mest opptatt av sitt barn og hvordan det skal få størst mulig utbytte av skolegangen og som ikke ser at skole er et fellesskapsprosjekt.

Hendelsene og personene i fortellingen ovenfor er oppdiktede, men jeg opplever mange foreldre som er mest opptatt av sitt barn og hvordan det skal få størst mulig utbytte av skolegangen og som ikke ser at skole er et fellesskapsprosjekt.

Vi har også, og kanskje som en parallell til rettighetssamfunnet, utviklet en holdning der vi legger ansvar over på offentlige instanser og reduserer det personlige og private ansvaret tilsvarende. Statsminister Erna Solberg påpeker dette når hun uttaler det selvfølgelige i at foreldre er ansvarlige, eller medansvarlige, for om deres barn trakasserer andre barn.

Det var ingen selvfølge at det skulle gå bra for mobbeeksperten i UNICEF, Kristin Oudmayer.

Vi opplever også i dag at mobbing og trakassering i skolen arter seg langt mer subtilt og skjult enn på lærer Bjørndals tid. Min erfaring er at elever i dag sjelden blir ledd ut i klasserommet eller fysisk plaget ved at noen for eksempel ødelegger innholdet i skolesekken deres, selv om det dessverre også skjer fortsatt.

I dag holdes ofte elever utenfor gjennom blikk eller fravær av blikk, ved at de ikke får godmorgen-klem av klassens «dronning», ved at de ikke blir invitert i bursdagsselskaper osv.

Hvordan forventer vi at Arne, klassens desiderte ener i Eilertsens fortelling, skal reagere i dag når mobbingen og utestengningen skjer utenfor klasserommet og i stor grad på sosiale medier? Eller hva skal lærer Bjørndal gjøre når de som stenger andre ute og skaper usikkerhet og frykt, er de elevene som er mest populære i klassen?

Men jeg heier på lærer Bjørndal og på alle Bjørndalene som jobber i norske skoler. Jeg håper de involverer hele skolen, inkludert ledelsen, i de utfordringene de har i klassen.

Jeg håper Bjørndalenes skoleledere reagerer raskt når de blir oppmerksomme på elever som kanskje blir plaget og at de er flinke til å fatte enkeltvedtak og sette i gang tiltak. Men jeg håper også at bevilgende myndigheter, både på statlig og kommunalt nivå, forstår at dette tar tid og at det stjeler tid fra andre oppgaver rektor skal løse.

Jeg håper også at våre lovgivere forstår at endrede lover og mulighet til å flytte mobberen til en annen skole har begrenset effekt eller vil være vanskelig å gjennomføre, blant annet fordi det forutsetter at mobbing utføres av en eller noen få elever som kan identifiseres utvetydig. Hvem av elevene som mobber Else i klasse 9b i Eilertsens fortelling bør bytte skole? Og hva slags reaksjoner vil rektor få hvis han vil gjennomføredet?

Jeg håper også at alle skoler klarer å involvere både elever og foreldre i arbeidet mot trakassering, utestenging og mobbing. På en av naboskolene våre har foreldre dannet nettverket «Foreldre mot mobbing» og de engasjerer seg aktivt i skolensanti-mobbearbeid.

Hos oss har elevrådet i mange år hatt en fast oppgave som de kaller «mobbeansvarlig». Det høres ut som en underlig tittel, men det er altså noen av elevrådsrepresentantene som har et særskilt fokus på læringsmiljøet på skolen, altså egentlig «antimobbeansvarlig».

Det er helt uforståelig at noen kan ha slike holdninger. Noen gangerhar de vært rundt i klassene og snakket om klassemiljøet, og vi har opplevd elever som forteller lærere eller skoleledelse om andre elever som de tror ikke har det så fint på skolen. Elever kan bidra til at alle blir inkludert og de har stor påvirkning på hverandre på godt og vondt. Det er vel det lærer Bjørndals metode forteller oss.

Innlegget er hentet fra Bjørn Bolstads blogg «En rektors bekjennelser».

Har du lyst til å lese mer om mobbing? Da anbefaler vi disse sakene: