At Norge er best i skisport er ingen nyhet. Siden Russland tok storeslem under VM i Trondheim i 1997 har vi vært beste nasjon i Ski-VM, og i de tre siste mesterskapene har vi vært suverene. I de tre siste verdensmesterskapene i Holmenkollen, Val di Fiemme og Falun har vi nesten innkassert en tredjedel av de 63 mulige medaljene man kan vinne.

— Arbeidet med kompetansedeling med andre nasjoner skjøt ekstra fart under VM i Val di Fiemme. Vi hadde hatt VM på hjemmebane der vi dominerte veldig - noe som var naturlig - og så kom til Val di Fiemme og gjorde det minst like bra der. Da begynte diskusjonen om dette var skadelig og ødeleggende, og hva det betyr at vi dominerer for utviklingen av sporten, sier Erik Røste, president i Norges Skiforbund.

Under VM i nordiske grener i Falun tidligere i år var det 700 utøvere fra 55 land som deltok. Med deltakelse fra cirka 25 prosent av verdens land, kan man hevde at ski er en verdenssport, men ser man på medaljestatistikken er bildet noe smalere. Norge, Tyskland, Sverige, Frankrike og Østerike sikret seg 48 av de 63 medaljene som ble delt ut. De resterende 15 medaljene ble tynt fordelt mellom ni land.

Dermed reiste 41 land hjem uten medalje, og en del av dem deltok med et nivå som ikke en gang ville ført til hevede øyenbryn blant vanlige norske påsketurister. Slik som for eksempel under kvalifiseringsrennet på VMs første dag da land som Kirgisistan, Brasil og Irak viste seg frem på Lugnet skistadion.

Slik jobber Norge

Norge jobber nå målrettet for å gjøre skisporten mer utbredt i flere nasjoner.

  • Nesten en million kroner ble brukt på å arrangere åpen juniorsamling tidligere i år. Der var det 133 deltakere fra 15 nasjoner. Det skal også arrangeres internasjonalt juniorrenn i forbindelse med verdenscupen i Holmenkollen.

  • Samarbeid mellom Norges og Tysklands juniorlandslag.

  • Internasjonalt trenerseminar er arrangert der blant andre Marit Bjørgen og Petter Northug la frem sine treningsprinsipper.

  • Åpning for at utenlandske trenere kan ha praksis i det norske landslaget. Tyske Axel Teichmann har har hatt praksis i år.

  • Litteratur om den norske langrennssuksessen er produsert.

  • Dialog med Sør-Korea og Kina som skal arrangere de to neste Vinter-OL der Norge tilbyr sin kompetanse.

  • Norge søker ski-VM i Trondheim. En viktig del av søknaden blir å dele kompetanse med andre nasjoner.

— Jeg tror det er en god investering. Det er alltid morsomt å vinne, men som den store og dominerende nasjonen for tiden har vi et ansvar for det internasjonale fellesskapet. Og vi har ressurser til å bidra med, sier Røste.

Røste sier at Skiforbundet nå gjør internasjonalt på mange måter er det Olympiatoppen har gjort nasjonalt. Et suksessprinsipp i norsk idrett har vært samarbeid mellom utøverne i hver idrett, og samarbeid på tvers mellom idrettene.

— Det er kanskje det viktigste suksesskriteriet til norsk toppidrett. Norge vil også utvikle seg ved å samarbeide med andre nasjoner. Jeg vil understreke at vi også har mye å lære av andre land, sier Røste.

FIS-sjef: - Kan velge bort langrenn

— Hvis unge som ser på idretten vår tenker at de aldri kan oppnå suksess, velger de gjerne en annen sport. Derfor er det veldig positivt at Norge innser at ulike land må ha suksess i langrenn for at sporten skal bli mer utbredt, sier Sarah Lewis, generalsekretær i Det internasjonale skiforbundet (FIS). Hun mener det er i Norges interesse at langrenn blir mer populært i andre land. Både norske skiløpere og -trenere er enige.

— Jeg håper at det skal være mange nasjoner i toppen i årene som kommer, så får vi heller tåle å bli slått litt. Hvis vi ikke har bredden av land, blir ikke idretten interessant, sier langrennsløper Sjur Røthe.

FIS har også et program for å utvikle det de definerer som "mindre utviklede skinasjoner", der såkalte "ikke-tradisjonelle nasjoner" innenfor skisammenheng coaching på høyt nivå. I tillegg har skal det arrangeres en tour de to siste ukene i mars i Canada, og i 2017 blir det trolig noe tilsvarende i Korea.

— At vi har med oss Mellom-Europa, Øst-Europa og USA/Canada som vi har i dag, er bra. Så har jeg forventninger til at med to OL i Østen, så bør vi også der få frem noen skiløpere. Det er flere kinesere enn europeere som har snø der de bor, sier Røste. Tyskland er europas mest folkerike land, og den viktigste økonomien. Blant annet det gjør at Røste vil ha tyskerne mer med i langrenn. Nå er skiskyting mye større enn langrenn i Tyskland.

— Tyskland er viktig for seertall og sponsorer, og de er viktige for FIS og arrangørene.

- Har vært Norge mot resten

Forrige uke foreslo Nils Marius Otterstad, leder for Norges største private langrennslag, Team Santander, at langløp burde bli del av verdenscupen. Med tusenvis av deltakere og en voksende økonomi, tror han det kan slå ut positivt for bredden i langrennssporten. I dag arrangeres store langløp i Italia, Tsjekkia, Sveits, Tyskland, Sverige og Norge.

— Vi vil gjerne være med på å bygge langrenn internasjonalt. Vi konkurrerer mot andre, større idretter som håndball, fotball, golf og sykkel. Det vi kommer med er et konsept som kan utvikle langrennssporten, og jeg håper vi kan ha en enda tettere dialog enn vi har, sier Otterstad.

Anders Aukland, tidligere OL- og VM-vinner i langrenn, og nå en del av Team Santander, er tydelig på at globalisering av ski-idretten er nødvendig.

— Å gjøre langrenn mer internasjonalt er veldig viktig hvis man ser litt frem i tid. Det har vært litt Norge mot resten. Det er viktig at Norge ikke dominerer helt, sier Aukland.