Mange tenåringer danset vilt etter franske Phoenix sin radio-hit ”If I Ever Feel Better” i 2003. Siden da har bandet rukket å bli verdenskjente med fem album i bagasjen.
Men det er nok et flertall av de som ikke husker sommerhiten fra 2003 blant publikum, og bandet har ikke klart å skape like store hits etter dette. Derfor er det ikke så fullt på Amfiet i kveld, men stemningen er god fra starten.
Konserten begynner noe spesielt med klassisk orkestermuskk som sklir over til den asia-influerte sangen "Entertainment". Folk danser med, men det var under den mer kjente låten "Lisztomania" det brøt ut i skikkelig dansefeber.
Flere av låtene blir fremført i alternative live-versjoner, og noen ganger ender det i suksess som en rå og rocka avsluttning på "Too Young", men noen ganger går det helt feil. Flere sanger faller sammen i et mas av mindre fine synth-lyder, som i tillegg er slurvete spilt. Plutselig bryter bandet ut i et instrumentallparti som er så kjedelig at oppmerksomheten dras bort fra scenen og mot publikum hvor det har oppstått en sirkel hvor folk breakedancer og har det gøy. Det blir nærmest gitt mer applaus til de som danser enn til bandet på scenen.
Etter å ha holdt dansefeberen gående i en time, velger bandet merkelig nok å fremføre låten "Everything Is Everything" med kun gitar og vokal. Dette ødelegger for dem selv og resulterer nok en gang i at store deler av Hove-publikumet vender ryggen og går.
En sekser til et dansende pulikum, en firer til et litt for ambisiøst band som nesten blir bakgrunnsmusikk på sin egen konsert.