I "Hugo Cabret" beveger Martin Scorsese ("Taxidriver", "Mafiabrødre", "Casino", en rekke andre filmer) seg for første gang i 3D-dimensjonen og for første gang i sin meget lange karriere har han skapt en film innen barn/familie-genren.
"Hugo Cabret" bygger på en tegneserieroman av Brian Selznick. Boken er oversatt til norsk (2008). Den kombinerer originaltegner med tekst og den blander elementer fra bildebøker, grafiske romaner og film.
Boken forteller om Hugo, en foreldreløs gutt, året er 1931. Han bor innenfor veggene på en travel jernbanestasjon i Paris. Han passer klokkene på stasjonen. Egentlig er det hans drikkfeldige onkel som skal passe klokkene, men han har vært forsvunnet i månedsvis. Hugo lever i skjul og stjeler mat fra stasjonens butikker.
Men en dag blir hans hemmelige liv nesten avslørt, og hans livs hemmelighet er nær ved å bli satt i stor fare, gjennom møte med en gretten, eldre mann som driver en leketøysbutikk på jernbanestasjonen. Hugo møter også hans adoptivdatter, den bokelskende Isabelle. De to skal få en dyp innvirkning på hans liv, ja, de skal komme til å forandre hans liv, samtidig som han endrer deres liv. Hvordan? Se selv, min venn! Men vi røper at den eldre mannen han en stor hemmelighet selv...
Dette er briljant regissert av Martin Scorsese og hans team. Scorsese puster energi inn i actionscenene og skaper liv, virkelig liv, i personene, slik at hele fortellingen blir både klok og kløktig, litt skummel, litt farlig, men først og fremt meget menneskelig og rørende. Filmen taler til fantasien og den rører ved hjertet, akkurat slik en velkomponert fortelling for hele familien bør, må og skal være. Rent teknisk er dette et direkte briljant verk. 3D-dimensjonen gir en flott dybdefølelse og en opplever små, positive gisp med hensyn til tempo og presisjon. Så ble da filmen også tildelt flere Oscars innen den tekniske delen av prisene tidligere i år.