Fædrelandsvennen har gjennom nettstedet krsby.no, som retter seg mot de yngre leserne, denne uka satt fokus på skjønnhetshysteriet blant særlig unge jenter.
Flere klinikker i Kristiansand opplever økning blant unge kunder, som ønsker å fikse på utseendet. Noen av dem er ikke gamle nok for behandlingene, og enkelte kommer med lapp fra foreldrene, for å få lov til å ta restylane før de er gamle nok. 21 år gamle Andrea, som hadde Barbie som ideal, fortalte om hvor mye hun gledet seg til 18-årsdagen, fordi hun da endelig kunne fikse på utseendet.
Karl Erik Karlsen har vært avdelingssjef på Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) på Sørlandet sykehus i over 20 år, og snakker i dette intervjuet om hans erfaringer på området.
Hvor ofte kommer temaet om kropp og utseende opp hos Abup?
— Kropp og utseende har alltid vært en tematikk hos oss, og har alltid vært det i en BUP-sammenheng (journ. ref.: barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Det henger jo veldig ofte sammen med selvtilfredshet og følelsen av å være mislykket. Det er noe mange som kommer til oss sliter med. Tematikken er veldig sterkt knyttet til identitet og mestring, som ofte utløses i konkrete lidelser.
Hva er det unge jenter kommer til dere for å få hjelp med?
— Mange av de som kommer inn har angst, tvang, depressive bilder og atferdsproblemer. Selvfølgelig er det også en del familieproblemer som gir utslag i oppførselen til den enkelte. Unge med spiseforstyrrelser er det også mange av, men det er jo sånn at det sjelden bare er en lidelse alene. Oftest henger flere lidelser sammen, som spiseforstyrrelser, angst og depressive tanker. Tanker om at man ikke er god nok, kan utløses i slike lidelser. Anoreksi er det flest jenter kommer inn til behandling for, og den sykdommen er i tillegg den mest dramatiske sykdommen. Den er livsfarlig, og kan føre til død.
Les Krsby-journalist Lena Rustan Fidjestads kommentar om skjønnhetshysteriet.
Hvilke «trender» ser dere blant de unge som har kommet inn til dere de siste årene?
— Det er en trend i det generelle bildet hos oss at sosiale medier har stor påvirkning på unge. Det er feil å legge all skyld på det, for sosiale medier er en trend som til dels er bra. Men det er også beheftet en del problemer med smarttelefoner, eller shame-phone, fordi man gjennom Facebook og andre billedmedier får vellykkede sammenligninger med andre. Selv om de vet at det er fotoretusjerte bilder, så blir de preget av det. Dette avler jo bare skam og blir en belastning for unge. Man kan aldri bli helt fornøyd når man sammenligner seg med disse.
Hva gjør det med unge når idealbildet av en perfekt kropp og et perfekt ansikt er uoppnåelig?
— Det går jo ikke an. Man kan jo aldri bli helt fornøyd hvis man sammenligner seg med de på bildet. Hvor skal grensen gå? «Jeg bare tar litt restylane. Også litt botox der. Og silikon, og suger inn litt her og der». Det starter med en «liten» ting, også utvikler det seg. Man må også huske at det finnes en motvekt i samfunnet, en kultur som går på at nå får det være nok. At man greier å tenke «du er god nok».
Hvor mye har foreldre og oppvekst å si på dette feltet?— Her er det nokså mye ukritisk å lese. Hvor bevisste er egentlig foreldregenerasjonen? Hvordan er våre skjønnhetsidealer? Hvis man selv har et ukritisk syn på skjønnhet og behandlinger, så vil det påvirke barna i større grad enn man kanskje tror. Det er en ekstremt viktig ting å være klar over, som kanskje blir litt glemt.
— Oppfordrer man barna med «hvis du bare fikser på den lille tingen, så blir du lykkelig», så er det klart at det påvirker. Det å adressere noe riktig på foreldrenivå, og heller formidle «du er god nok som du er, jenta mi» fra tidlig alder.
Hva ligger bak det skillet mellom de som tenker tanken på å fikse på utseendet, men legger det fra seg, og de som faktisk utfører behandlinger og operasjoner?
— Jeg vil nok tenke at de som er godt skrudd sammen og har en rimelig god oppvekst med sunne holdninger hjemmefra, er de som kan tenke tanken, men legge den fra seg. Det fins selvsagt unntak, men det tenker jeg er den viktigste forskjellen. For da har man fått nok kjærlighet, og man har lært at man er god nok uansett vekt, størrelse eller utseendet.
Hvordan er kjønnsfordelingen på de unge som kommer for å søke hjelp hos dere?
— Når det gjelder problematikken knyttet til skam, depresjon og angst er flertallet jenter, men det er et økende antall gutter og. Det er noen store mørketall på gutter. Spesielt når det gjelder spiseforstyrrelser, og hovedsakelig megareksi når det kommer til gutter. Det er ingen offisiell diagnose, men handler om å være så trent som mulig, se best mulig ut og vellykkethet på alle måter. Det med å være seksuell attraktiv, der er det et stort press på gutter. Det er klart det er et økende problem. Atferdsproblemer trenger et flertall av gutter hjelp med hos oss. Ortoreksi er en lidelse som også øker veldig nå, og handler om å være sykelig opptatt av mat og såkalt sunnhet. De er ofte normalvektige, men kroppsbildet er ekstremt forstyrret fordi de bruker all sin energi på å telle kalorier.
Selvbildeekspert Ingela Lundin Kvalem: – Det viktigste er om dette blir idealbildet ditt
Hva kan generelt gjøres for å forebygge dette vridde synet på kropp og utseende?
— Det er en del motstemmer der ute, som unge bloggere og meningsytrere, som prøver å skape en motkultur mot dette skjønnhetshysteriet. De skal vi prøve å høre på! Og jeg tror det har mye større virkning på de unge enn oss fagfolk. Selv om vi selvsagt også skal være der, så tror jeg veldig på kraften i ytringer som for eksempel Oda Faremo Lindholm kommer med. Boken hennes «Bullshitfilter» burde sjekkes ut, hun treffer unge veldig med det hun gjør.
Hvordan kan man få hjelp fra Abup?— Hos oss er det slik at man alltid må gjennom en henviser. Det kan være fra skolehelsetjenester, barnevernstjenester eller fastlege, altså de instansene som møter de unge. Hvis de ser på problemet som veldig alvorlige, så vil de henvise til oss. Derfor er alltid problemene relativt håndfaste og konkrete når de kommer til oss. Da kommer man inn til behandling med samtaler og andre tiltak, hvor spørsmål om identitet og kroppspress kommer opp.
Til slutt; Hvilke tips har du til unge jenter og gutter som sliter med selvbildet, som går med en følelse av at de ikke ser bra nok ut i dagens samfunn?
— Det viktigste er jo å snakke sammen. En ting er å snakke med foreldre, hvis det er mulig. En annen ting er å snakke venner i mellom. Dette er ikke i alle tilfeller lurt, fordi det fins jo de som kanskje vil oppfordre til å fikse på ting. Men de fleste gode venner vil nok si at du er god nok, med mindre du lever i et ekstremt miljø. Så rådet mitt vil rett og slett være å tørre å snakke om hvordan du føler det. Selvfølgelig burde man også ta kontakt med helsesøster eller lege hvis man tør det.