Noen lever definitivt mer intense , spennende og krevende liv enn resten av oss. Hannah Arendt, en av det 20. århundrets fremste tenkere, gjorde definitivt det. Og selv den dag i dag er en del av hennes tanker, meninger og ytringer kontroversielle.
"Hannah Arendt" utspiller seg i perioden 1961 til 1964 , da Arendt dekket rettssaken mot SS-offiser og krigsforbryter Adolf Eichmann i Jerusalem i 1961. De fem artiklene som ble trykket i The New Yorker, skapte skandale verden over og var opphavet til begrepet "ondskapens banalitet".
Med det mente hun at Eichmann ikke var det monsteret folk ville se, men en helt vanlig mann, en byråkrat, som mente at han kun fulgte ordre som så mange andre, og at han ikke kunne stilles til ansvar for alle de som døde i konsentrasjonsleirer han hadde sendt dem til – det var jo ikke han personlig som hadde drept dem. Han følte ingen hat mot jødene, han gjorde bare jobben sin.
Artiklene ble også bearbeidet til en bok , "Eichmann i Jerusalem", og Arendts tanker rundt nazismen og andre totalitære regime forandret verdens måte å se og forstå ondskap på.
Å lage film om en tenker , kan ikke være den letteste oppgaven. Regissør Margarethe von Trotta ("Rosa Luxemburg", "Rosenstrasse"), gjør imidlertid en formidabel jobb. Det gjør også den tyske prisvinnende skuespilleren Barbara Sukowa ("Rosa Luxemburg", "Vision"), som har totalt forvandlet seg for denne rollen og ikledd seg Arendt med både hud og hår. Hun vant den tyske filmprisen for sin rolleprestasjon.
Filmskaperen har klart å fortelle historien med nerve og følelser og formidler godt hvordan Arendt kom frem til sine tanker og teorier – og ikke minst hva og hvor mye det kostet henne. Og selv om filmen handler om noe som skjedde for over 50 år siden, er det like aktuelt i dag. En viktig og sterk film som må sees. Og for veldig mange – et gripende første møte med en modig, sterk og lynende intelligent kvinne.