Hans Asbjørn Aaheim ved Cicero, senter for klimaforskning, har ledet et forskningsarbeid som så på samfunnsøkonomiske konsekvenser for klimaendringer i Norge.

Ved en temperaturøkning på to til to og en halv grad i 2050 er det tatt utgangspunkt i hvilke verditap som oppstår på infrastruktur, bygninger, maskiner og utstyr ved framtidig ekstremvær. Tallet som forskerne landet på var et skadetap på to prosent årlig fra 2050. I rene kostnader betyr det på mellom 50 og 100 milliarder kroner i året fra 2050. — Tallene er selvsagt meget usikre og må tolkes med stor forsiktighet, men det er ingen tvil om at vi snakker om store pengebeløp som følge av økt ekstremvær, sier Hans Asbjørn Aaheim til Aftenbladet.

Betydelig verre etter 2050

Forholdene forsterker seg ut i fra hvor sterke klimaendringene er og forverrer seg utover århundret.

— Vårt budskap er uansett at ingen må ta beslutning på vegne av et tall, men tallene stadfester imidlertid den økte risikoen som klimaendringene fører med seg, forklarer Cicero-forsker Hans Asbjørn Aaheim.

For ifølge Aaheim kan vi klare oss ganske godt og tilpasse oss fram mot 2050. Men gjør vi ikke noe, blir smerten betydelig etter 2050. Større ødeleggelser og økte kostnader er resultatet utover i århundret. Kommunenes Sentralforbund, KS, har slått fast i en rapport at det er billigere å forebygge enn å reparere skadene ved ekstremvær. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har tidligere beregnet at det vil koste minst 2,6 milliarder årlig i en 20 års periode å forebygge mot flomskader. Det var et minimumsanslag.

NVE regner med en økning på rundt 20 prosent av flomskader som følge av mer ekstremvær. Ifølge Finans Norge ble det i perioden mellom 2010 og 2013 utbetalt 4,6 milliarder kroner fra forsikringsselskapene for å dekke naturskader.

I tillegg ble det betalt ut 3,3 milliarder i overvanns- og tilbakefallsskader, der vann eller kloakk strømmet inn i hus og kjellere. Finans Norge skriver at værskader nå utgjør omtrent 35 prosent av alle erstatninger knyttet til vannskader på bygninger i Norge.

Stiger flere meter

I rapporten Klima i Norge 2100, som er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet, heter det at havnivået kommer til å stige der landet hever seg minst: Langs kysten av Sørlandet, Vestlandet, i Lofoten og Finnmark.

Høyest vannstand inntreffer i forbindelse med stormflo. Da kan vannstanden i de mest ekstreme tilfellene være flere meter høyere enn vanlig. Klimaforskere beregner såkalt returnivå for en gitt periode. Det vil si det havnivået som i gjennomsnitt vil overstiges én gang i løpet av en 200-årsperiode.

Ifølge rapporten kan vi på Vestlandet forvente at havnivået vil gå over dette 200-årsnivået hele 40 ganger i løpet av dette århundret.

Klimaforsker Reidun Gangstø Skaland ved Meteorologisk institutt sier at det de kan gjøre er å komme med informasjon om hva som er forventet med klimaendringene slik at kommunene kan legge planer for det som kommer.

Utslippskutt eneste løsning

Men selv om skadeomfanget og tapet ved ekstremvær, viste også arbeidet som Hans Asbjørn Aaheim ledet at flere sektorer vil ha økonomiske oppsider, i hvert fall i en viss periode, som følge av klimaendringer i Norge. Landbruksprodukter, mer skog, mer vannkraft og mer fisk var noen områder som kom gunstig ut, i tillegg til turisme.

Fram mot 2050 kunne nemlig flere skiturister komme til Nord-Europa og Norge, som følge av snøfattige vintre i Alpene.

— Etter 2050 endrer trendene seg betraktelig som gjør at det blir vanskeligere å forholde seg til klima. Vi er egentlig for seint ute, men skal vi gjøre noe, er det eneste å redusere utslippene av klimagasser. Der har vi i Norge foreløpig ikke gjort noen ting, som andre vestlige land, men det er her vi må begynne tilpasningen til klimaendringene, understreker Aaheim.