Som eksempel kan jeg nevne politireformen som reduserer antall politidistrikt, salg av statlig eide selskap, avvikling av konsesjon i landbruket for å få større enheter, jernbanen osv. Partiene i regjeringen har en ideologi som gir inntrykk av at alt som drives i privat regi drives mye mer effektivt enn offentlig sektor. De vil flytte eierskap og oppgaver fra offentlig til privat eie/drift koste hva det koste vil. Så langt har ikke våre kommunale tjenester som sykehjem vært så attraktive for private drivere for befolkningsgrunnlaget er for lite. Hvordan skal vi se kommunereformen i dette bildet?

Sentralisering og mer privatisering

Faren for at resultatet av kommunereformen blir både sentralisering og mer privatisering er ganske stor. I de intensjonsavtalene som det nå jobbes med i kommunene står det at det skal være lys i nåværende rådhus. At oppgavene skal være nære innbyggerne osv. Det er disse avtalene som innbyggerne i noen kommuner skal si sin mening om. I andre kommuner er det politikerne som skal stemme for eller imot avtalene.

Les også: Fra odel til adel?

Det sies at vi trenger større kommuner for å klare oppgavene våre. At alt blir så mye bedre når vi blir flere ansatte innenfor samme område under en arbeidsgiver. Ja MON tro det? Det er veldig ulike resultater fra undersøkelser på om det å være så stor at ansatte kan spesialiseres eller så små at de må kunne litt av mye som gir de mest fornøyde innbyggerne. I nye Kristiansand legges det opp til et ekstra politisk nivå, 7 kommunedelsutvalg med politikere valgt av innbyggerne i kommunedelene. Hvordan vil dette påvirke demokratiet? Og ikke minst hva vil dette koste? Det er klart at i noen tilfeller kan det spares penger på større enheter men det finnes en grense. Vokser du over den grensen vil administrasjonen vokse og innsparingene spises opp og i verste fall blir det dyrere.

Usikkerhet om fremtiden

Det er ingen MÅ-situasjon i forhold til kommunesammenslåing på generelt basis. De MÅ-ene som kommer er politisk ønsket og kommer i ulike politiskeforslag fra regjeringen, slik som inntektsfordelingen til kommunene. Disse forslagene legger hindringer for gode frivillige prosesser om sammenslåing. De skaper usikkerhet om fremtiden hvis vi ikke slår sammen kommuner og etter min mening er dette et forsøk på å manipulere frem ønsket resultat. Intensjonsavtale som nå skal vedtas rundt i kommunene prøver å ivareta alle kommunenes ønsker og behov for å være trygge på at lokale arbeidsplasser vil bestå.

Problemet er hva som skjer etter 2020 når den nye kommunen er et faktum? Det vet vi ikke.

Slik jeg ser dem så gjør de det på ok måte. Problemet er hva som skjer etter 2020 når den nye kommunen er et faktum? Det vet vi ikke. Men vi kan se til Danmark som har gjennomført en lignende reform. Også der skulle det være lys i alle rådhus og tjenester i nærheten av innbyggerne. Og i selve sammenslåingsprosessen så var det slik. Men hva skjer på litt sikt, joda tjenestene flyttes og sentraliseres. Det er en ganske naturlig utvikling så det store spørsmålet er om det er det vi vil? Har vi forlatt intensjonen om å bruke hele landet? At folk skal få bo der de ønsker? I så fall er det fornuftig med kommunesammenslåinger. Men det er ikke sikkert det er like lurt hvis vi mener at det skal være mulig å bo i utkantene i fremtiden også. Kristin Skogen Lund (administrerende direktør i NHO) er regjeringens største støttespiller til kommunereformen. Ruster NHO seg for å ta over kommunale tjenester? I så fall vil de helt klart være tjent med større enheter.

Fakta på bordet

Det er viktige avgjørelser som skal tas fremover. Da burde vi hatt fakta på bordet. Hvordan blir inntektssystemet? Hvilke erfaringer er gjort i andre land eller her etter forrige runde med kommunesammenslåinger i forhold til sentralisering av tjenestene? Hvorfor tror noen at noen tjenester blir så mye bedre med en sammenslåing? På hvilket grunnlag har de fått de opplysningene? Jeg synes vi skulle fått disse svarene før vi bestemmer oss, hvorfor haster det slik?