– Jeg er ganske sikker på at vi vil finne enkeltelementer i dette hvor utvalget har klart å legge seg ut med samtlige politiske partier, sa finansminister Siv Jensen under pressekonferansen der Scheel-utvalget la frem sin innstilling, ifølge Aftenposten.

Utvalget foreslår omfattende endringer av skattesystemet.

Mindre skatt på arbeid

Hovedgrepet fra utvalget er å vri beskatningen bort fra arbeid og bedrifter over til eiendom og forbruk. Det gjør det blant annet ved å oppjustere likningsverdien på boliger kraftig. Men samtidig øker de bunnfradraget slik at de fleste vanlige boligeiere skjermes.

Utvalget foreslår videre å kutte ut dagens ordning med skattefritak ved utleie, og at salgsinntekter fra eiendom skal regnes som skattepliktig inntekt.

– Når det gjelder boligskatt, kan jeg si med en gang: det står ikke på denne regjeringens meny. Å øke boligskatten har ingen av de to partiene gått til valg på, sier Jensen.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

— En festdag

Det er bred faglig enighet om å øke eiendomsskatten, men politisk er det langt mer kontroversielt. Også Venstre er skeptiske til å øke skatten på eiendom.

— Utvalget kopierer nærmest vår formuesskattemodell, men så gjør det også et grep vi er mer skeptiske til: Å skrive opp formuesverdien på eiendom, sier finanspolitisk talsmann i Venstre, Terje Breivik.

Krfs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, avviser derimot ikke forslaget.

— Utvalgets forslag om økt eiendomsskatt er fordelingsmessig interessant, siden det tas gjennom formuesskatten og dermed bare vil gjelde personer med millionformue. Samtidig har ikke eiendomsskatten stått stille de siste årene; den kommunale eiendomsskatten har mer enn doblet seg siden 2005, sier han.Huseiernes Landsforbund puster lettet ut etter at organisasjonen hadde fått lest forslaget fra utvalget. De fryktet en kraftig økning av boligskatten for folk flest.

— På vegne av alle bolig- og huseiere i Norge, tror jeg vi kan si at dette er en festdag, sier leder Peter Batta i Huseiernes Landsforbund til VG.

Uspiselige fradragskutt

Utvalget foreslår også å dekke inn kuttene i bedriftsskatten ved å fjerne en rekke skattefradrag. Her blir det kamp.

Å øke boligskatten har ingen av de to partiene gått til valg på.

Syversen sier han på stående fot kan si at det er helt uaktuelt å gå med på å fjerne for eksempel foreldrefradraget og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

Leder i Sp, Trygve Slagsvold Vedum, ramser også opp en hel rekke fradrag det er uspiselig for Sp å fjerne. Dette gjelder blant annet kutt i BSU-ordningen, pendlerfradraget, fradrag for gaver til frivillige, til fagforeningskontingent og de særskilte skattereglene som gjelder i Troms og Finnmark.

Fornøyd med formuesskatt

Både Venstre og Krf noterer seg en liten seier når Scheel-utvalget foreslår å nulle ut lettelsene i formuesskatt som Regjeringen fikk kjempet gjennom i årets budsjett.

Venstre ønsket å øke bunnfradaget på formuesskatten, heller enn å kutte ved å redusere skattesatsen.

— Det er greit å konstatere at et så tungt faglig utvalg er enig i at vår innretning på formuesskatten er fornuftig, sier Breivik.

Krf ville helst ikke ha reduksjoner i formuesskatten.

— Utvalgets innstilling harmonerer godt med vårt syn. Vi aksepterer at det fortsatt skal være en viss formuesskatt så lenge det ikke er hemmende for næringslivet, sier finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen i Krf.

Må diskutere fordelingseffekten

Høyres finanspolitiker Svein Flåtten vil ikke gå i detalj om forslagene i utredningen.

— Det er forslag om store omlegginger og mye nytt her. Det viktigste videre er at vi først og fremst får en debatt om verdiskaping, og det legger utredningen opp til, sier han.

Han sier at det er politikerne som må diskutere fordelingsvirkningene av forandringer i skatten.

— Det var ikke utvalgets oppgave, men noe vi politikere må ta, sier Flåtten.

Håper på bredt forlik

Aps finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, mener utredningen inneholdt mange gode forslag.

— For eksempel er det interessant at det er mye viktigere å gjøre noe med selskapsskatten enn formuesskatten, sier hun.

Hun håper at utredningen vil gi grunnlag for et bredt forlik i Stortinget.

— Vi må kunne bli enige om prinsippene, selv om vi ikke blir enige om nivået, sier hun.

Også Krf og Venstre mener utvalgets rapport danner et godt grunnlag for en bred enighet på Stortinget, men partiene understreker at arbeidet vil ta tid og at man ikke kan vente seg en konklusjon før mot slutten av stortingsperioden.