Aftenpostenfortalte torsdag nyheten om at Regjeringen vil lempe på beviskravene etter at politiet har brukt skjult overvåking. Høyre-politiker og forsvarsadvokat John Christian Elden kalte forslaget uholdbart.
Forslaget lar politiet få lov til å bruke overskuddsinformasjon fra hemmelig overvåking som bevis i en rettssak. I dag er det bare overskuddsinformasjon som gjelder svært alvorlig kriminalitet som kan brukes som bevis. Mens for eksempel informasjon om grovt tyveri ikke kan brukes i en rettssak om det kommer fra hemmelig overvåking.
Dette vil nå Regjeringen endre på slik at det ikke lenger er noen hovedregel om at det skal være en grense på 10 år i fengsel som strafferamme for bruk av overskuddsinformasjon etter skjult overvåking.
— Viktig at det ikke er fritt frem
En enstemmig justiskomité støttet forslaget fra Regjeringen torsdag ettermiddag. Det inkluderer også Eldens parti Høyre.
— Vi har hatt en grundig debatt i stortingsgruppen om dette, og i vår gruppe var det klar støtte til at man skal kunne domfelle folk for de tingene politiet har beviser for. Det var også viktig for oss at det ikke er fritt frem, men at det er begrensninger for politiet i bruken, sier Andre Oktay Dahl (H).
Også det andre store opposisjonspartiet, Frp, støtter regjeringen i denne saken. — Hvorfor ikke?, spør Hans Frode Asmyhr tilbake, på spørsmålet om hvorfor de støtter forslaget.
Etter å ha blitt spurt på nytt legger han til:
— Vi mener at politiet må kunne bruke det de sitter på. Det er ikke noe poeng i å verne kriminelle.
Alle partiene utenom Venstre og KrF sitter i justiskomiteen.
- Grunnlovsstridig?
Venstre er som flere andre ganger - en ensom svale i opposisjon til nye metoder for politiet.
- Å åpne fritt for at en kan bruke all informasjon i en hvilken som helst sammenheng - jeg lurer på om det er grunnlovsstridig, sier partileder Trine Skei Grande.
Hun viser til at dette også vil gjelde personer som i utgangspunktet ikke er under overvåking, men som for eksempel ringer til noen som er under overvåking.
— Dette er et ganske grovt overtramp. Det er for n'te gang at personvernet taper i en sak.
Mener kritikken bommer
Jan Bøhler (Ap) som er saksordfører for saken, mener Skei Grandes kritikk bommer.
- Hovedhensikten er å bekjempe kriminaliteten best mulig. Vi opprettholder rettsstaten ved å sørge for at kriminelle forhold blir oppklart. Men det er ikke sånn at det er fritt frem. De som kritiserer forslaget legger for lite vekt på begrensningene vi har satt, mener han.
Han sier for eksempel at det vil være helt uaktuelt for politiet å etterforske fartsovertredelser på bakgrunn av overskuddsinformasjon fra skjult overvåking.— Det skal ikke være et uforholdsmessig inngrep, det skal være et alvorlig forhold, bare statsadvokaten kan ta ut tiltale og i etterkant skal det fremgå av bevisoppgaven om det var overskuddsinformasjon, ramser Bøhler opp.
Jenny Klinge fra Senterpartiet peker også på at det kan være etisk problematisk at politiet ikke får lov til å bevise kriminalitet, som de faktisk sitter med bevis for.
— Men vi forutsetter selvsagt at politiet ikke følger opp fillesaker som kommer opp som overskuddsinfo, legger Klinge til.
Justisdepartementet begrunner sitt forslag med at dagens forbud mot overskuddsinformasjon «harmonerer dårlig med politiets generelle plikt til å forebygge og oppklare straffbare handlinger».
Pirater mot overvåking
Det relativt nystartede Piratpartiet, som har anti-overvåking som en av sine kjernesaker, melder seg også på i debatten.
LES OGSÅ:
— I en rettsstat er det begrensninger på hva politiet kan gjøre for at folk skal ha en opplevd frihet. Den friheten er veldig viktig og da må vi akseptere at uønskede handlinger skal skje. Og med denne saken beveger vi oss bort fra idealet til rettsstaten - om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, mener Øystein Jacobsen, partileder i Piratpartiet.
Men, etter all sannsynlighet, vil Stortinget vedta lovendringene om bevisbruk etter hemmelig overvåking neste uke.
