Tel Aviv: – Det er faktisk en enda sterkere opplevelse enn jeg hadde trodd. Jeg har sett Tom i mange store sammenhenger og vet han er flink, men dette er den største musikkonkurransen. Og så er min unge i finalen, sier en tydelig stolt og rørt May Irene Tveito

Det er 17. mai og Tom Hugo og Keiino er invitert på sjampanjefrokost hjemme hos ambassadør, Jon Hanssen-Bauer, i byen Herzliya like nord for Tel Aviv.

«Bonuspappa», Arne Vevling Sunde, og mamma, May Irene Tveito, koste seg på 17. mai-frokost hos den norske ambassadøren i Tel Aviv. I bakgrunnen blir Tom Hugo og Keiino fotografert av norske journalister. Foto: Jim Rune Bjorvand

Til stede er også mamma May Irene og «bonuspappa», Arne Vevling Sunde, som har tatt turen fra Vågsbygd til Israel for å følge Tom Hugos Grand Prix-eventyr.

– Jeg er utrolig stolt, men kanskje mest stolt over ståpåviljen han har vist, sier Tveito og får støtte av Sunde.

– Han har stått på siden han var 5–6 år gammel. Han visste allerede da at han enten skulle bli fotballproff eller popstjerne, sier Sunde.

Han er som regel sjåfør og henter Tom Hugo på flyplassen eller togstasjonen når han kommer hjem til Kristiansand.

– Han jobber hele tiden. Når jeg henter ham, sier vi stort sett hei og så er han i full gang med å jobbe på mobilen og datamaskinen, forteller Sunde.

VIDEO: Her jubler Tom Hugo og Keiino for finaleplass.

Skrev første sang til ufødt lillesøster

I finalen deltar Tom Hugo med sangen «Spirit in the Sky», men den første sangen han skrev, het «Heia brøster». Den skrev 39-åringen til sin ufødte lillesøster da han var seks år.

– Vi visste ikke kjønnet så da ble tittelen «Heia brøster». Den er fritt diktet etter håndballjentenes bronsesang «Norge, Heia Norge» fra 1986, sier Tom Hugo Hermansen og ler.

Sangen er spilt inn på kassett en gang på 80-tallet, men 39-åringen er rask til å avslå når Fædrelandsvennen spør om en liten smakebit.

– Det blir rett og slett for flaut!

– Jeg er imponert over hva de tre har klart å skape sammen med Keiino, sier mamma, May Irene Tveito. Her sammen Fred Buljo og Alexandra Rotan. Foto: Jim Rune Bjorvand

– Hadde ikke vært her uten mamma

Torsdag var May Irene til stede i salen da Keiino kvalifiserte seg til finalen. Lørdag er hun selvsagt også på plass under finalen.

– Jeg hadde ikke vært her hvis ikke det hadde vært for mamma. Hun har alltid latt meg få lov til å være meg selv og støttet meg – både med musikken og den gangen jeg ville kle meg ut som en rosa fargeblyant på karneval, sier Hermansen og ler.

– Jeg har alltid ment at Tom må velge det som er rett for han. Han var jo flink på skolen, så jeg har vel tenkt at han alltids kan gjøre andre ting hvis ikke det ble noe av musikkarrieren.

– Det er en drøm som har gått i oppfyllelse, sa Tom Hugo etter at Keiino torsdag kvalifiserte seg til finalen i MGP. Her er Keiino sammen med Leonora fra Danmark og Luca Hänni fra Sveits på pressekonferansen etter semifinalen Foto: Jim Rune Bjorvand

– Tom vil alltid være Tom for meg

Men det er ikke bare innen musikken mamma May Irene har støttet Tom Hugo. Da han sto fram som homofil, var hun også god å ha.

– Grunnen til at det tok så lang tid før jeg sto fram, har ingenting med mamma å gjøre. Jeg har alltid vært trygg og fått støtte hjemme, men det handlet om at jeg var redd for musikkarrieren. Jeg ble fortalt at jeg måtte være en heterofil kvinnebedårer, sier Hermansen

– Jeg visste det ikke før han selv sa det, men for meg vil Tom være Tom uansett legning og med alle sine sider, sier mamma May Irene, før Tom Hugo legger til.

– Men nå har jeg kommet hjem. Jeg synger med pride-flagg på venstre arm, har fått aksept blant folk og står på MGP-scenen med mange skeive fans i salen. Ingenting er bedre enn det.

– Nå kan alt skje

Og apropos scenen. Lørdag kveld skal altså Tom Hugo og Keiino forsvare Norges ære i MGP-finalen.

– Mammahjertet håper jo på seier og i finalen kan alt skje. Og tenk om de hadde vunnet. Det hadde vært gøy, avslutter May Irene Tveito.

Vi har fulgt Keiino hele uka. Her er flere videoer: