Til venstre: Plakater av Vee Speers barneportretter går sin seiersgang på interiørblogger. Hos Ellen er det bare nummererte fotografier som gjelder. Vitrineskapet er fra Home & Cottage. Til høyre: Også kjøkkenet er holdt i svart, hvitt og derimellom. Møblene er i gustaviansk stil. Portrettbildene på veggene er ambrotypier (hyppig brukt teknikk på midten av 1800-tallet) av Ellens to barn, signert Mathias Olmeta. Foto: Niklas Hart

Ikke alltid lett å vite hva man skal henge på veggen hjemme. Ofte kjennes det som jobb stor nok å velge farge til boligen.

Ellen K. Willas, som eier hjemmet i denne reportasjen, skaper helhet i interiøret ved å bruke bilder, som hun stadig skifter ut.

På veggen, La Giovanissima av Joel-Peter Witkin. Foto: Niklas Hart

Det er lenge siden hun sist kjøpte møbler. Hun har heller ingen planer om å kjøpe flere. Ikke engang en pyntepute for å skape litt frydefull forandring i sofakroken står på ønskelista. Likevel, det er stadig noe på gang hjemme hos Ellen.

Akkurat nå er et dobbeltbilde, et såkalt diptyk, av Jeff Cowen, rullet ut og stiftet til spisestueveggene.

De to fotografiene er så store at de aldri ville fått plass i en typisk nybygd leilighet med standard takhøyde. Og selv i Ellens klassiske Frognerleilighet på 130 kvadratmeter strekker bildene seg fra bare litt over fotlisten og opp til stukkaturen i overgangen til himlingen.

Inne i dagligstuen; enda et veldig Cowen-portrett.

På ungdomsrommet – egentlig stue nummer tre – et digert, gåtefullt foto av en hest, et flygel og to greyhounds, signert Steinar Christensen.

Forandrer interiøret med kunst

Neste måned blir det noe annet. Ellen vet ikke hva, men at det blir foto, er sikkert.

STUE PÅ STUE: Plasseringen av Steinar Christensens fotografi Steinway and Sons er plassert i den nederste stuen, som til daglig brukes som ungdomsrom. Bildet til venstre er ved Jeff Cowen, motivet til høyre er ved Joel-Peter Witkin. Sofa og lenestol fra Bohus, sofabord fra Palma. Foto: Niklas Hart

For meg er det mer naturlig å forandre interiøret med fotokunst enn med puter, sier hun.

Hun synes det er morsomt å oppleve hvor mye bildene påvirker rommene.

— Dette er frynsegodet man har som gallerist, sier hun.

I 2008 etablerte hun et Pop Up Gallery sammen med Anette Skuggedal. I dag har de tolv kunstnere i stallen, alle internasjonalt anerkjente fotografer.

Noe galleri har de foreløpig ikke. Utstillingene popper opp på kort varsel; i et auksjonshus, i en nedlagt fabrikk, på høylageret på Akershus festning. Også Ellens egen leilighet har vært brukt som utstillingslokale, men da for private visninger.

Må alltid være skjønnhet i kunsten

Selv om de fleste av Ellens bilder egentlig er salgsvarer og bare til låns, setter hun seg selv først når hun innreder. Hva ser hun etter da?

— Når jeg vurderer et kunstverk, kjenner jeg etter om det skjer noe i meg. Helst bør det rokke ved en forestilling om noe.

Ofte er det et tabubelagt tema som kunstneren vil få oss til å se på og ta stilling til, døden for eksempel. Samtidig må det alltid finnes skjønnhet i motivet.

SAMMENRULLET: Ellen har ikke veggplass til å henge opp all kunsten hun disponerer på én gang. Slik blir leiligheten et levende galleri med stadig skiftende utstillinger Foto: Niklas Hart

Et av Ellens favorittbilder er Jeffery Silverthornes fotografi av en obdusert kvinnekropp. I dag er bildet erstattet av Joel Peter Witkins groteske scene Poussin in Hell.

Snakker med barna om kunsten

Bilder av døde mennesker minner meg om å leve, sier Ellen.

Men noen av bildene hennes kan frastøte selv tykkhudede voksne. Hvordan reagerer barna på å omgi seg med slike motiver?

— De legger ofte merke til helt andre ting i bildene. Det makabre kan nok virke abstrakt for dem. Om barna eller deres venner reagerer på bildene, snakker jeg bare med dem om det. Jeg synes det er fint at kunsten kan bidra til å løfte frem temaer det ellers er vanskelig å ta opp. Det er jo det eneste sikre i livet, at vi alle en dag skal dø.

Ikke bare sukkersøtt

— Hva er galt med bilder som bare er pene?

— Jeg synes det blir kjedelig om alt bare er sukkersøtt. Dessuten er det jo ikke slik livet er, sier Ellen.

UNGDOMSROMMET: Hjørnet av ungdomsrommet, som egentlig leilighetens tredje stue, er møblert som en arbeidskrok. Gulvlampen er fra Ikea. Plakaten over pulten er ved Felix Gonzales-Torres og Christopher Wool. Foto: Niklas Hart

Hos Ellen er det bildene som skal opp og frem. De møter knapt konkurranse. Her finnes ingen dristige møbler som roper om å bli sett, ingen mønstre som tilfører liv og røre. Ingen farger.

Nei, du finner ikke mange farger her, men gråtoner er det mange av. Det ligger så mye spenning mellom svart og hvitt, og den spenningen synes jeg er ganske subtil.

Mindre subtil er energien du fornemmer når du beveger deg rundt inne hos Ellen. Det er følelsen av ikke å være helt alene. At det alltid er noen der. Noen som ser vekk fra deg, forbi deg, eller rett på deg.

Og i morgen vil det kanskje være noen andre.

Ellens tips til å kjøpe kunst:

1. Se kunst. Oppsøk gallerier, museer og messer.

2. Kjøp bøker om kunst, les blader, bruk nettet (men husk at ingenting slår det å oppleve et verk i virkeligheten).

3. Tenk internasjonalt. Følg med på kunstnere som gjør det bra i annenhåndsmarkedet. Husk at du kan gjøre kupp hos auksjonshusene.

4. Les deg opp på galleriene og kunstnerne de representerer. Spør galleristene. De elsker å formidle informasjon om det de viser.

5. Bygg et nettverk som kan hjelpe deg å finne god kunst.

6. Sett deg inn i de ulike printeteknikkene og hva slags opplag kunstneren opererer med.

7. Velg kunstnere som formidler noe om sin samtid. Aller helst kunstnere som også tilfører nye dimensjoner til fotografiet som medium.

8. Følg hjertet. Velg verk som skaper undring og motstand.

Ellen driver galleriet PUG. På nett: pug.no.

Les også:

Slik får du et kulere interiør i løpet av helgen

Innredet leiligheten med kunst og reiseminner

Lag kunst av bildene dine

Saken er skrevet av og publisert på klikk.no