— Jeg forstår ikke problemet med å fortsette en bok som så mange i verden lengter etter, sier David Lagercrantz (52) til BT.
Torsdag, nokså nøyaktig ti år etter at «Menn som hater kvinner» kom ut, lanserer «Jeg er Zlatan»-forfatteren en frittstående oppfølger til Stieg Larssons «Millennium»-bøker, som har solgt 82 millioner eksemplarer. Men man følger ikke opp en død manns gigantsuksess uten at det blir bruduljer.
«Gravplyndring»
Eva Gabrielsson, som i en årrekke var Stieg Larssons samboer, er svært negativ til både boken, tittelen og valget av forfatter.
— Stieg ville ha vært rasende, sier hun til Expressen.
Gabrielsson får støtte av to av Larssons barndomsvenner, Svante Brandén og Anders Lindblom. I et debattinnlegg i Dagens Nyheter skriver de at Lagercrantz’ roman er reneste gravplyndringen.
— Har du ingen betenkeligheter med å følge opp en død manns suksess?
— Overhodet ikke. Jeg har satt nytt lys på Stieg Larssons bøker, som nå har fått et oppsving. Det finnes noen karakterer man aldri blir ferdig med, f.eks. Sherlock Holmes og Batman. Men: hvis folk blir opprørt og sier at slikt kan man ikke gjøre, så er det bare bra! Litteratur skal diskuteres, sier Lagercrantz.
52-åringen understreker at han respekterer at andre ser annerledes på saken.
— Det mest tragiske som kan skje en bok er at den kommer ut, får et par anmeldelser og så dør, sier han.
— Hvis man skal fortsette «Millennium»-serien, bør man lete etter en forfatter som har evnen. Jeg påstår ikke at jeg nødvendigvis er den beste, men jeg har i det minste vist at jeg kan gå inn i andres verden - det er til og med min spesialitet. Jeg har gått inn i hodet til Alan Turing, en intellektuell i Cambridge på 1930-tallet, og deretter en pøbel fra Rosengård som ble verdens beste fotballspiller.
Inspirert av åtteårig autist
— Bra krim er det beste som finnes. Men det verste som skrives er jo også innen krim. Boken min skal være noe mer enn en pageturner. Leseren skal lære noe, sier David Lagercrantz.
— Iblant kan svensk krim være fantastisk, fordi den setter lys på problemer i samfunnet. Jeg er veldig opptatt av populærvitenskap, og boken har blant annet elementer som kunstig intelligens og autistiske savanter, forteller han.
Som inspirasjon har Lagercrantz brukt en åtte år gammel gutt han møtte da han jobbet som journalist.
— Han snakket ikke, og hadde null kontakt med sine foreldre. Men en dag kjørte de forbi et trafikklys. Dagen etter, uten å kunne noe om perspektivtegning, tegnet han trafikklyset perfekt. Tenk om en slik gutt var vitne til et lovbrudd. Det finnes en annen med fotografisk minne her: Lisbeth Salander, sier Lagercrantz.
— Plutselig begynte brikkene å falle på plass …
Unikt sikkerhetsopplegg
Utgivelsen av «Det som ikke dreper oss» har vært omgitt av et enormt sikkerhetsopplegg. Blant annet har Lagercrantz skrevet boken på en PC uten nettilgang, for å unngå å bli hacket.
Men i dag, 11 år etter at Stieg Larsson døde, kan altså Lisbeth Salander-fans verden over få vite hvordan det går med den noe usosiale, svartkledde, punkeaktige antiheltinnen fra Stockholm.
— Jeg har i hvert fall gjort alt jeg kan. Får jeg dårlige anmeldelser i de store avisene, er det bare å trekke ned gardinen og gjemme seg.