Skoledebatten har en tendens til å handle om det som lett kan telles og måles. Nå er det på tide å sette søkelys på det vi virkelig vet skaper gode resultater, men som vanskeligere lar seg telle, nemlig god skoleledelse.

Mandag 15. juni fikk vi en spennende og viktig rapport fra Ludvigsen-utvalget, som tar for seg hva elevene vil ha behov for å lære i fremtidens skole. Rapporten er viktig, men fagplaner og timer gir ikke alene gode resultater. Det er nesten umulig å se for seg at vi kan utvikle fremtidens skole uten også å styrke fokuset på skoleledelse.

Hva gjør skolen god?Det aller viktigste er gode lærere. På det området er heldigvis mye i ferd med å skje, og vi er glad for at vi nå er i gang med et kompetanseløft for lærerne. Nesten like viktig, men langt mindre omtalt, er kvaliteten på skoleledelsen. Men noen skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) har sett dette og tatt grep.

Ta skolene i Sogn og Fjordane som et eksempel. Her gjør elevene det imponerende godt på nasjonale prøver, selv om utdanningsnivået i fylket ikke er spesielt høyt. God skoleledelse og dyktige lærere betyr uendelig mye.

Rektorrollen er imidlertid annerledes enn lærerrollen, og hele skolens ledelse har et betydelig ansvar for at skolen styres på en god måte.

Skolevesenet er ikke noe annerledes enn kunnskapsbedrifter for øvrig. Det er for lengst påvist en klar sammenheng mellom god ledelse og fremragende resultater i skolen, men i motsetning til næringslivet har utdanningssektoren hatt en svak kultur for ledelse. Rektor har blitt sett på som den fremste blant likemenn og en del av lærerkollegiet, der alle i fellesskap skulle styre. Rektorrollen er imidlertid annerledes enn lærerrollen, og hele skolens ledelse har et betydelig ansvar for at skolen styres på en god måte.

Rektor og øvrig ledelse må derfor tilbys utdanning i skoleledelse. Siden innføringen av en nasjonal rektorutdanning har 2.400 norske rektorer satt seg på skolebenken. Det har ifølge en fersk evalueringsrapport fra NIFU og NTNU gjort rektorene bedre i stand til å lede, og tryggere på at de faktisk skal nettopp det. Rapporten viser også at rektorene med denne utdanningen gir lærerne tettere faglig oppfølging enn andre rektorer.

Les også:

Oslo kommune har gjort mye riktig på dette området. I Oslo sender man de beste rektorer til de skolene hvor behovet er størst. Et eksempel på dette er rektor Kjersti Vågmo ved Prinsdal skole i Søndre Nordstrand i Oslo. Denne bydelen har levekårs-utfordringer og høy innvandrertetthet, men ligger likevel helt i tet på nasjonale prøver — ikke bare sammenlignet med andre skoler i Oslo, men sammenlignet med skoler fra hele landet. Dette viser hvordan god skoleledelse kombinert med dyktige pedagoger kan utligne sosiale forskjeller.

Kommuner og fylkeskommuner må sette skoleledelse på agendaen. Det handler om å rekruttere gode skoleledere, gi dem de verktøyene de trenger, og å tilby ekstra oppfølging av skoleledelsen på skoler med dårlige resultater.

I høst er skoleeierne på valg. Foreldre over det ganske land bør stille disse til ansvar. Skole er tross alt en av kommunenes og fylkenes viktigste oppgaver, og det er et politisk ansvar å sette god skoleledelse på dagsorden.

Alle elever og lærere fortjener å lære og jobbe på en skole med god skoleledelse. Fordi god skoleledelse er sentralt for å øke læringsutbytte, redusere frafall og gjennom det å utjevne sosiale forskjeller.