Russiske flagg henger ut fra en boligblokk i Sevastopol. Foto: BAZ RATNER
Den russiske børsen sank til sin laveste notering siden 2009 fredag, to dager før folkeavstemningen på Krim-halvøya. Foto: MAXIM SHEMETOV
Et medlem av en lokal forsvarsgruppe overvåker trafikken på en kontrollpost på hovedveien mellom Simferopol og Kherson. Foto: VALENTYN OGIRENKO
En armert soldat holder vakt utenfor den ukrainske militærbasen i Perevalnoye, ikke langt unna Simferopol på Krim-halvøya. Russland økte sitt nærvær på Krim denne helga, i forbindelse med folkeavstemningen søndag. Foto: VASILY FEDOSENKO
Et medlem av en lokal forsvarsgruppe overvåker trafikken på en kontrollpost på hovedveien mellom Simferopol og Sevastopol. Foto: THOMAS PETER
Women with their children in prams walk as armed men, believed to be Russian servicemen, follow them outside an Ukrainian military base in Perevalnoye, near the Crimean city of Simferopol, March 14, 2014. Russia shipped more troops and armour into Crimea on Friday and repeated its threat to invade other parts of Ukraine, showing no sign of listening to Western pleas to back off from the worst confrontation since the Cold War. REUTERS/Vasily Fedosenko (UKRAINE - Tags: POLITICS MILITARY) Foto: VASILY FEDOSENKO
Plakater som dette var en del av kampanjen i forkant av søndagens folkeavstemning. Foto: BAZ RATNER
Sverre Diesen Foto: Åserud, Lise

— Alt tyder på at Russland har tenkt å beholde Krim. Folkeavstemningen vil bli brukt som en legitimering, sier Diesen.

Sverre Diesen Foto: Åserud, Lise

Den tidligere forsvarssjefen mener det hele handler om realpolitikk.— Hvorfor reagerer ikke EU og USA hardere?

Russiske flagg henger ut fra en boligblokk i Sevastopol. Foto: BAZ RATNER

— At et land intervenerer i et naboland er uakseptabelt. Slik er prinsippet. Men Ukraina er ingen militær utfordring for Russland, og Vesten har hverken kapasitet eller planer om å bruke militære midler. I realpolitikken er det makten og ikke retten som bestemmer, sier Diesen.At Krim tilhørte Russland i nærmere 200 år og at majoriteten av befolkningen er russere, gjør også at intervensjonen oppfattes noe mindre graverende i vestlige øye, mener generalen.

— Kunne man unngått at russerne gikk inn militært på Krim hvis Vesten hadde hatt en mer reservert holdning til oppstanden på Maidan og fjerningen av president Janukovitsj?

— Dersom Vesten hadde vært mer passiv, kunne Putin ha vurdert annerledes. Kanskje hadde han vært mindre bekymret for at Ukraina skulle gli over i vestlig interessesfære, og heller valgt å sitte på gjerdet.

Plusser for Russland

— Hvis Krim blir russisk, hva tjener Russland og Putin på det?

Den russiske børsen sank til sin laveste notering siden 2009 fredag, to dager før folkeavstemningen på Krim-halvøya. Foto: MAXIM SHEMETOV

— Indremedisinsk er det veldig gunstig. I Russland er det mange som ønsker at Krim var russisk. Halvøya ble erobret av Katarina den store og forbindes med Russlands og Sovjetunionens storhetstid. En «gjenerobring» vil sikre Putin et stort navn i russiske historiebøker. Utad har Russland nå vist omverdenen at man skal ta deres trusler alvorlig. Det som har skjedd er helt i tråd med Putins store prosjekt, å gjenreise Russland som en stormakt. Militærstrategisk betyr det at de sikrer Svartehavsflåten, som er viktig for Russlands rolle i Midtøsten. Sevastopol er blant annet moderbasen til den mye omtalte russiske marinebasen i Syria.

Minuser for Russland

— Og hva er kostnadene hvis Krim blir del av Russland?

Et medlem av en lokal forsvarsgruppe overvåker trafikken på en kontrollpost på hovedveien mellom Simferopol og Kherson. Foto: VALENTYN OGIRENKO

— Fordømmelse og trusler utenfra betyr lite for russerne. I vesteuropeisk politisk kultur er det viktig å bli trodd og likt. Forholdet til naboer skal bygge på tillit og gjensidig gevinst. Russerne bryr seg mindre om tillit og vinn-vinn-relasjoner. For dem er dette som et nullsum-spill, jeg vinner - du taper. Det er ingen ulempe for Russland om noen føler seg utrygge på dem. De politiske kostnadene bærer de lett, men Russland er i ferd med å bli del av den internasjonale økonomien. Da dette skjedde, falt markedet og rubelen stupte. Det er konsekvenser som er mer følbare enn fordømmelser fra politikere i utlandet.Diesen tror russerne tar ekstra lett på fordømmelser fra EU.

— Russland har ingen respekt for EU. Unionen blir sett på som en militær lilleputt uten virkelig makt i realpolitikken.

- Kiev må balansere

Sverre Diesen tror det er en reell fare for at Ukraina deles.

En armert soldat holder vakt utenfor den ukrainske militærbasen i Perevalnoye, ikke langt unna Simferopol på Krim-halvøya. Russland økte sitt nærvær på Krim denne helga, i forbindelse med folkeavstemningen søndag. Foto: VASILY FEDOSENKO

— Det er Kiev som bestemmer om landet vil holde sammen eller ikke. Myndighetene kan ikke behandle en stor minoritet som andrerangs borgere. Ukraina kan slippe unna deling hvis de passer på å ha en fot i begge leirer. Georgierne trodde de hadde en uformell Nato-garanti i lomma da de brukte makt i Sør-Ossetia. Det er viktig at Vesten lar Kiev forstå at Ukraina ikke har noen garantier. Selv om det kanskje ikke er noe politikerne i Kiev ønsker, kan det være mest realistisk for Ukraina med en «finlandisering». Under den kalde krigen ga Finland avkall på noe av sin politiske handlefrihet av hensyn til sin stormaktsnabo.Den tidligere forsvarssjefen har registrert at Krim-krisen har utløst en forsvars- og sikkerhetsdebatt i Finland og Sverige. Nabolandene føler seg brått mer utrygge på Russland, ikke minst de som har en russisk minoritetsbefolkning.

— Vi som ligger i randsonen av Russland gjør lurt i å ta konsekvensen av at russerne bruker makt når de ser sine interesser tjent med det, sier Sverre Diesen.