Alexandre Schrepfer og Nicole Ewan trodde de hørte fyrverkeri utenfor leiligheten fredag kveld. Da de kom ut på gaten ble de møtt av løpende folkemasser med blodige klær.

Bandet sto på scenen. Det var ved 22-tiden fredag kveld, og konserthallen var fylt av 1500 parisere klare for en kveld med rock.

Bandet Eagles of Death Metal fra California hadde ropt "Paris, vi elsker dere!". Så dro musikerne til med sangen "Kiss the Devil".

Plutselig hørte publikum et djevelsk leven – utenfor. Smell. Eksplosjoner. Bråket kom nærmere, og inn i salen stormet flere menn med kalasjnikover. De stilte seg opp, og begynte å skyte blindt mot menneskene. Det forteller øyenvitner til avisen Le Figaro, ifølge Aftenposten.

"Allahu akbar!" Det skal gjerningsmennene ha ropt mens de meiet ned en etter en. Terroristene ropte også at det var president François Hollande som var skyld i angrepet, ettersom Frankrike har grepet inn militært i Syria.

Hang utenfor vinduene

Skrikende, gråtende, forsøkte folk å flykte. Komme seg vekk. Noen ble henrettet der de satt i stolen. Noen stormet ut i Paris-gatene. Andre ble skadet, men greide å komme seg unna. En del konsertgjengere klarte å løpe ut bakdører og nødutganger. Andre gjemte seg på toaletter og i utstyrsrom.

Noen klatret ut gjennom vinduer, hvor de balanserte på vinduskarmene utenfor. Andre hang etter armene to etasjer over bakken. Flere slepte med seg døde eller skadede idet de kom ut av bygningen.

– Vi kastet oss på bakken, og det sprutet blod rundt oss. Mannen ved siden av meg hadde blitt skutt rett i hodet. Jeg så ned på bakken, og der var det blod overalt. Jeg var overraskende rolig, selv om jeg regnet med at min siste time var kommet, sier juristen Benjamin til Le Figaro.

Radioreporteren Julien Pearce, som også var på konserten, sier til CNN at angriperne sto urørlige mens de drepte så mange de kunne.

– De bare sto der, i den bakre delen av konsertsalen, og skjøt på oss. Som om vi var fugler.

Et annet vitne: – Vi var fanget som rotter, det var skyting overalt.

Blodbad

I Bataclan i 11. arrondissement (bydel) i Paris, med kinesiskinspirert interiør, har storheter som Lou Reed og Oasis spilt. Fredag den 13. november 2015 blir konserthallen på få minutter forandret til et blodbad.

Da politiet til slutt stormet Bataclan rundt halv ett, detonerte angriperne selvmordsvestene de hadde på seg. Smellene kunne høres i hele bydelen. I går kveld var det talt opp 85 drepte på Bataclan, men flere ligger skadet på sykehus.

Det er ikke første gang Bataclan blir hjemsøkt. Helt siden 2007 har konserthallen blitt utsatt for trusler fra islamistiske bevegelser, ifølge franske aviser som Le Figaro og Le Point. De skriver dessuten at en islamistisk organisasjon i 2011 skal ha støttet et attentat mot Bataclan «fordi eierne er jøder». I 2007 skal islamister ha truet stedet etter at "Magav", israelsk grensepoliti, leide lokalet i forbindelse med en gallakveld. Trusselen ble gjentatt året etter da Israel angrep Gaza, det ble truet med: "Neste gang kommer vi ikke for å snakke".

Et hjem for alle

Innbyggerne Aftenposten møter dagen etter massakren forteller om sin kjærlighet til Bataclan. Det omtales som et folkelig og ujålete sted med rimelige priser.

– Alle kan føle seg hjemme på Bataclan, og konserttilbudet er variert. I går var det rock, men jeg har ofte vært der på konserter med 70— og 80-tallstema, forteller Solveig Bouriel (22).

Sårene er ennå ikke grodd etter at tegnere og andre ansatte i satiremagasinet Charlie Hebdo ble drept av islamister den 7. januar i år. Aftenposten var i Paris da franskmenn forsøkte å definere fremtiden etter terroren: Je suis Charlie. Aldri mer.

Frankrikes president Francois Hollande sa lørdag at det er terroristgruppen Den islamske stat (IS) som bak terrorangrepet fredagen den 13. november. Aftenposten har samlet mye innsikt om (IS).

Tidligere angrep, som mot satiremagasinet Charlie Hebdo i januar, har ofte vært rettet mot signalbygninger eller klare politiske mål.

– Bataclan er annerledes. Dette er en vanlig konsertscene der folk som du og jeg går. Kanskje ønsker terroristene å vise at de kan ramme hvem som helst hvor som helst, sier Anne Marie Richaud (36).

– Ingen steder er helt trygge

Alexandre Schrepfer (39) og kjæresten Nicole Ewan (34) hørte terroristenes dødelige skudd idet angriperne løp forbi leiligheten deres på vei til konserthuset.

– Vi har vært på konsert der mange ganger, men jeg er usikker på hva vi kommer til å gjøre nå. Jeg er ikke redd, men jeg tror det er vanskelig å være der uten å tenke på det forferdelige som har skjedd, sier Ewan, som selv er musiker.

Hun kjente flere som var på konserten, men alle kom levende fra det. Likevel klarer hun ikke slappe helt av ennå.

– Vi må vente til alle er identifisert, sier hun.

Frokost i Paris

Paret spiser frokost på en liten kafé rett ved Bataclan. Utenfor kryr det av politi, pressefolk og alvorstunge parisere.

Stemningen i byen er rolig sammenlignet med kvelden før, men har likevel en sterk uhygge over seg.

– Det er ingen steder som er helt trygge. Charlie Hebdo skjedde i en redaksjon en morgen, dette var på kvelden i en konsertarena. Vi må prøve ikke å bli skremt. Jeg tenker at det er bedre å dø mens jeg gjør noe jeg elsker, enn å leve et liv i redsel og skjul, sier Nicole.