Før terroren 22. juli var departementene nesten ferdige med en liste på197 sikkerhetstiltak som politiet og de ansvarlige i departementene utarbeideti 2004, opplyser fornyings-, administrasjons— og kirkeminister Rigmor Aasrud(Ap) til NTB.

Det var ett viktig unntak: Grubbegata var fortsatt åpen, ikke sperret.Det var i Grubbegata Anders Behring Breivik kom og parkerte varebilen medsprengstoff inntil høyblokken.

Uriktig kritikkAasrud mener noen medier har tegnet et for negativt bilde avsikkerheten i departementene.

– Noen sier vi ikke har gjennomført sikkerhetsøvelser. Det er ikkeriktig, sier hun og viser til årlige øvelser i departementene. OgsåDepartementenes servicesenter (DSS) øver regelmessig.

Det stemmer heller ikke at departementene ikke rapporterer som de skaltil Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Men en del rapporter forblir interne idepartementene. Bare rapporter som berører spionasje, sabotasje eller terrorskal sendes til NSM.

– Noen lager et bilde av at det er mye slurv med sikkerheten idepartementet. Vi skal se på det. Men vurderingen må være basert på det riktigebildet, sier hun.

– Skjer ikke i Norge

En viss naivitet i mange hoder er hun derimot ikke fremmed for at detkan ha vært.

– Jeg vil ikke si at vi har gjort alt riktig. Vi har fulgt de rådene vihar fått. Men jeg tror ingen av oss hadde tenkt at det som skjedde 22. juli,kunne skje. Det kan helt klart ha vært at vi har gått med en forestilling om atsånne ting ikke skjer i Norge. Og vi har hatt et ønske om at Norge skal være etåpent samfunn der folk som dere kan komme inn på kontoret til statsråder uten åbli gjennomlyst og kroppsvisitert og sjekket, sier Aasrud til NTBs journalistog Scanpix' fotograf.

– Det er en viktig del av det norske samfunnet at vi fortsatt skalkunne ha det sånn. Men jeg er helt åpen for at vi gjorde feil i dagene etter.Om 22. juli-kommisjonen ønsker å gjøre noe mer med det, så må vi ta det med,tilføyer hun.

Mener hun med feil virkelig store og betydelige feil?

– Jeg ser ikke det i dag. Og så ser jeg at det er veldig lett å væreetterpåklok når man har fått fasiten, sier Aasrud.

Oslo kommune

Ministeren fastholder kritikken av lang saksbehandlingstid og motviljei Oslo kommune som hovedårsak til at Grubbegata ikke ble stengt i tide. Hunsier at politiet heller ikke krevde noen snarlig stenging og mener at bruk aven statlig reguleringsplan ville vært et brudd på lokaldemokratiet.

Hun mener bevisstheten om sikkerhet er blitt større etter 22. juli,blant annet symbolisert med ID-kortene som alle nå skal bære på seg, ogvaremottaket i kjelleren dit ingen lenger kan kjøre ned uten først å måttegjennom en kontroll.

– Vi forholder oss til de rådene vi får fra politiet. Jeg harregistrert hva PST sier: Det var ikke noe høynet trusselnivå i Norge før 22.7,og det er heller ikke det i etterkant.

I januar

Konklusjonene om hva som skal skje med regjeringskvartalet oghøyblokken, kommer et stykke ut i januar, sier statsråden. Tidligere er detmeldt at planene ville bli offentliggjort 4. januar, men Aasrud sier de ikkevil være klare da.

– Et stykke ut i januar, i løpet av januar, sier hun om nårkonklusjonene foreligger.

Hovedspørsmålene er om høyblokken, som huset Justisdepartementet ogStatsministerens kontor, skal bli stående, og om regjeringskvartalet skalfortsette å ligge samlet som i dag.

– Jeg regner med at vi får inn beslutningsgrunnlaget før nyttår. Så mådet settes sammen, og jeg må få litt tid til å vurdere det. Det er en storbeslutning, sier Aasrud.

Ute etter demokratiet

– Vi må ikke glemme at det var ikke høyblokken terroristen var uteetter. Han var ute etter folka. Han var ute etter Arbeiderpartiet og de som ermed på å forvalte demokratiet, sier ministeren.

– Så når folk mener at høyblokken er et viktig symbol og at det vilvære et knefall for terroristen om vi begynner å rive den, så klarer jeg ikkehelt å dele den oppfatningen.

– Det andre er at ja, det er mye styr med bygninger og opp og ned ogfram og tilbake og rydding. Men det er egentlig helt uvesentlig sammenlignetmed det som skjedde, de som ble drept og skadd.

– Og det tredje er at vi kan ha gjort feil. Derfor har vi 22.juli-kommisjonen. Derfor foregår et internt evalueringsarbeid i alledepartementer for å se om vi kan lære, avslutter Rigmor Aasrud.