HAUGESUND: — Filmskaperne har tatt seg store friheter og gir et sterkt historisk uriktig bilde av min far. Jeg har i lang tid gledet meg til å se Kon-Tiki, men det er skuffende å høre hvordan sluttresultatet er blitt, sier Trine Watzinger Narum (70) til Aftenposten.no.

Hun har selv ikke sett filmen, som hadde verdenspremière i Haugesund på lørdag, men reagerer skarpt når Aftenposten forteller hvordan faren portretteres i skuespiller Anders Baasmo Christiansens skikkelse. Hun reagerer også på at filmteamet aldri har tatt direkte kontakt med henne.

Forkommen og nervøs

I storfilmen til 93 millioner kroner fremstår Watzinger som en forkommen og nervøs skikkelse.

Under seilasen er det han som blir den fremste eksponenten for tvilen rundt hvorvidt tauverket vil holde balsastokkenes evige gnissing under ferden over Stillehavet.

I en scene barker Watzinger sammen med Thor Heyerdahl på dekk av Kon-Tiki, mens han – med ansiktet fullt av haiblod – forsøker å overbevise resten av mannskapet om at balsastokkene må sikres med moderne hjelpemidler før det er for sent. I hendene holder han opp to digre kveiler med stålwire, som han i hemmelighet har tatt med seg.

Scenen ender med at en rasende Heyerdahl kaster de to stålwire-buntene på havet, og erklærer at de tradisjonelle indianerrepene vil holde hele veien.

— Det er trist og rystende å høre at min far fremstilles på denne måten. Min far var en staut og nervesikker mann, og han hadde aldri slikt fokus på balsastokkene og tauverket. Og en slik scene som den du beskriver med Heyerdahl skjedde jo aldri, sier 70-åringen som er bosatt på Vollen i Asker.

I tillegg har filmskaperne også latt Watzinger desperat kaste en harpun mot en enorm hvalhai, mens det i virkeligheten var Erik Hesselberg som gjorde dette.

Støtte fra Heyerdahl jr.

Watzinger Narum får full støtte i sin kritikk fra Thor Heyerdahl jr, som mener skildringen av Watzinger er det største historiske avviket fra virkelighetens Kon-Tiki.

- Det er utvilsomt her filmmakerne har tatt seg de største kunstneriske frihetene. Watzinger var diametralt motsatt av slik han fremstilles. Han var jo fars nestkommanderende og hans mest betrodde. Det var i tillegg han som var ingeniøren bak byggingen av flåten. Han fortjener virkelig ikke dette, sier Heyerdahl jr.

Han omtaler Watzinger som usedvanlig fysisk velbygget, nærmest som en norsk Gregory Peck.

— Han var i lang tid en av toppsjefene for FNs matvareprogram, og hadde en bred internasjonal karrière i tiden etter Kon-Tiki. Faktisk var han min sjef i et halvt år på 1970-tallet, da jeg jobbet som biolog innen fiskeriforskning på Det indiske hav om bord på forskningsfartøyet "Dr. Fridtjof Nansen", forteller Heyerdahl jr.

Barnebarn oppringt

Kaja Narum, Watzingers barnebarn, forteller at hun ble oppringt av Baasmo Christiansen mens han forberedte seg til rollen.

— Min første reaksjon var å ringe mamma og si at "herregud, han ligner jo ikke i det hele tatt på bestefar". Jeg forstår min mors skuffelse, men vi må vel innse at dette er en spillefilm og ikke en dokumentar. De som kjenner min bestefar vil umiddelbart se at det ikke er ham som portretteres i filmen. Filmskaperne kunne like godt gitt ham et annet navn, sier Narum på telefon fra Las Vegas der hun søndag befant seg på jobbreise.

Heyerdahl jr. er helt enig i denne vurderingen.

- De burde kalt ham Petter eller hva som helst annet. For Herman Watzinger er dette definitivt ikke, sier han.

- Nødvendig for å skape en spennende film

Regissør Espen Sandberg forsvarer valgene filmteamet har gjort, og mener de har spilt med åpne kort om at Watzinger-karakteren er endret.

- Det finnes en rekke bøker og dokumentarfilmer der den ekte Watzinger er vel dokumentert. Dette er jo en dramatisert spillefilm der vi må ta visse valg av hensyn til filmen, sier han.

Ville unngå flat film

Manusforfatter Petter Skavlan mener Kon-Tiki ville blitt en flatere film uten at Watzinger ble endret. Han forklarer at scenen med stålwire-kveilene ikke fantes i hans opprinnelige manus, men at dette kom til etter hvert.

— Jeg står like fullt bak alle beslutninger som ble gjort i filmprosessen, sier han.

For lite krangling

— Problemet var at flåteferden gikk for enkelt. Det var ingen krangling og konflikter. Det vi har gjort var nødvendig for å skape en spennende film. For å få mer drama har Watzinger blitt representant for publikum. Det er han som stiller de rasjonelle spørsmålene i forhold til Heyerdahls fanatiske valg som ekspedisjonsleder. Dessuten får Watzinger betydelig oppreisning til slutt, og blir helt, fordi det er han som kommer på løsningen som tar flåten over brenningene ved korallrevene rundt Raroia, legger han til.

Baasmo Christiansen sier han var klar fra første stund i samtalene med Kaja Narum at Watzinger var den karakteren som var mest forandret.

NRK på lørdag

— På lørdag sendes det en bakomfilm på NRK1 om Kon-Tiki, og der er dette tema. Uten disse grepene ville vi fått en kjedeligere og dårligere film, sier han.

Baasmo Christiansen vedgår glatt at han og Watzinger er svært ulike som personer

— Watzinger var høy, mørk og var juniornorgesmester på 100 meter. Han var vel alt det jeg ikke er, ler han.

Hva synes du om den kunstneriske friheten som filmskaperne har benyttet seg av i filmatiseringen av Kon-Tiki? Si din mening i debattfeltet nederst i saken!