KRISTIANSAND: — Det er ikke noe på fjernsyn lenger. Avisene er blitt uten innhold, åpnet forfatter Kjartan Fløgstad og fortsatte:

— Men det er håp likevel. For folk vil ha alvor og kvalitet. Derfor møtes de på festival, sa han og erklærte Protestfestivalen 2016 for åpnet.

400 satt og sto i salen på Kick. Også representanter fra avisen og fjernsynet.

Der og da mistet Erik Bye respekten for alle autoriteter, og han fikk den aldri tilbake.

Les også:

Hyllest til ulydigheten

Det var en kveld i protestens tegn — en kveld for å hylle ulydigheten.

Et lokalhistorisk stort øyeblikk. Verdensstjerne Kris Kristoffersen mottar Erik Byes Minnepris av Erik Byes barn, Karen, Anne og Ola. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg
Nesten 400 deltok på den store protestfesten på Kick mandag. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Erik Bye snakket via et stort lerret i arkivopptak:— Makta må alltid observeres og utfordres. Det nytter ikke å protestere litt. Dere må gjøre det hele tiden, sa han.

Les også:

Asbjørn Bakke skriver bok om Bye, som på slutten av livet ble Protestfestivalen i Kristiansands høye beskytter og som egentlig er det ennå, 12 år etter sin død.

Mobbeofferet Erik Bye

Bakke fortalte om da Bye kom tilbake fra Amerika som liten gutt.

Han ble slått og plaget på skolen i Oslo. Ingen gjorde noe for å hjelpe. En dag slo han tilbake, og nesa til mobberen blødde. Bye sa at han nøt hver dråpe. Lærerne kom til plassen. De slo lille Erik, virkelig straffet ham. Det var han som fikk skylda.

— Der og da mistet Erik Bye respekten for alle autoriteter, og han fikk den aldri tilbake, sa Bakke.

Det kan vi andre være glad for. En hel nasjon lærte verdier av mannen som løftet fram de andre helst ville glemme. Krigsseilerne, indianerne, de psykisk utviklingshemmede, barna i Biafra...

Les også:

«Tilbake til sangene» heter en sanggruppe som vil hylle Bye som en av landets største poeter.

Svein Inge Olsen har kjempet mange skjebnekamper for Protestfestivalen. Mandag var han veldig fornøyd med opplsutningen. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Sigmund Groven, Annbjørg Lien, Lars Klevstrand, Henning Sommero, Carl Morten Iversen, Hans Fredrik Jacobsen og Erik Byes barnebarn Ragnhild Bye Lutken sang og spilte en time på Kick mandag kveld.

Tro mot drømmene

De sang om skipsklokka som slår, om kloden som ei klinkekule, om apacher i Sibir og den aller siste sangen han skrev: «Drøm».

— Du må være tro mot drømmene dine, var noe av det siste Erik Bye sa den siste gang han traff Henning Sommero.

De ventet en time på å komme inn og elsker Kris Kristoffersen. Anne Berit Lorentzen fra Lillesand (t.v) og Astrid Gjerde fra Kristiansand. Lorentzen har truffet Kristofferson flere ganger. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Det har festivalsjef Svein Inge Olsen i Protestfestivalen forsøkt å være. Selv om det har vært humpete og hopping fra krise til krise, holder han på. Mandagen ble et høydepunkt.På videolink fra England kom Bob Geldof inn og hyllet Kris Kristofferson. Geldof er fjorårets vinner av Byes minnepris.

— Kristofferson ikke bare er en sangskriver større enn de fleste, men han har evnen til å fortelle hvordan verden er, og vise hva vi må gjøre for å ta neste skritt, sa Geldof.

Kris Kristofferson, Amerikas svar på Erik Bye, sa kort takk da han entret scenen for å motta minneprisen som Erik Byes barn hvert år deler ut under Protestfestivalen. Han sliter med en del helseproblemer.

Konsert med mange kjente

Deretter fortsatte kvelden med konsert og tribute til Kristofferson, mannen som har kritisert USA og kjempet for menneskerettigheter nesten hele sitt liv.

Protestfestivalens konsertkveld begynte klokka seks på utestedet Kick. En halv time før var det kø ved inngangen. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Alle var der ikke, men det var jammen ikke langt unna:Eric Andersen (USA), Bjøro Håland, Rune Rudberg, Arly Karlsen, Hallvardson, Kim Eikenes, Inger Lise Stulien, Kirsten Daugaard og Arne Benoni.

Protestfestivalen varer noen dager til. Tema er friheten.

— Ta parti

Erik Byes minnepris gis til de som er uredde, brennende og engasjerte og som har mot til å gå mot strømmen.

Kjartan Fløgstad innledet med ikke å miste motet, men tro på menneskets vilje til alvor. Erik Bye var uavhengige av alle, men ble aldri så objektiv at han ofret de svakeste.

Eller som Sigmund Groven sa til Fædrelandsvennen:

— Ingen må bli så nøytrale og uavhengige at de blir uavhengige av menneskenes liv. Der må vi ta parti - hele tiden.