Det var en gang en kineser, Han Li, som ikke klarte å slutte å røyke. Han prøvde nikotinplaster, men syntes ikke det gjorde susen. Fordi herr Li er farmasøyt, var han i stand til å analysere plasteret. Han fant ut at det ikke ga den samme nikotintoppen i hjernen som sigaretter gjør. Etter mye prøving og feiling, fikk han i 2003 omsider registrert oppfinnelsen sin: en pipe med en varmekilde og et flytende stoff med nikotin i. Den fordampede væsken skal inhaleres. Ingen tobakk skal brenne. Nikotinen inntas likevel gjennom lungene, og hjernen får rushet sitt.

Målgruppen

Han Li skjønte raskt at han har skutt gullfuglen. På verdensbasis røyker i dag en milliard mennesker sigaretter, og det er disse som er målgruppen for e-siggen. Totalomsetningen på vanlige sigaretter i fjor var, ifølge VG Helg, på utrolige 524 milliarder euro.

Karl Erik Lund har forsket på røykeatferd i 25 år, og er overbevist om at e-sigaretten kan redde liv blant de han omtaler som «uhelbredelige nikotinister».

— Dette er det første alternativet til røyk som røykerne faktisk liker, sier forskningslederen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), og legger til at e-sigaretten koster en tredjedel av vanlige sigaretter, eller mindre.

Ifølge Lund er omtrent 80 prosent av norske e-røykere røykere. 15- 20 prosent er eks-røykere. Han sier at e-sigaretten appellerer til forsvinnende få ikke-røykere.

szb77c20.jpg Foto: Nam Y. Huh, Ap

Motstanden

Når den røykende kinesiske farmasøytens oppfinnelse likevel møter mye motstand, er det fordi noen er bekymret for langtidseffektene ved inhalering av propylenglykol. E-siggen er blitt kalt «et ukontrollert eksperiment med forbrukeren». Men nå har altså denne forbrukeren en livsfarlig vane fra før. Bare i Norge dør 5500 hvert år som følge av røyking.

— Enkelte mener vi bør avvente i 20 år før vi kan anbefale dette produktet. Det mener jeg vi ikke har råd til. Vi vet med sikkerhet at e-sigaretter er mindre farlig. Det er unødvendig at røykerne skal risikere livet for å få i seg nikotinen sin, så lenge det finnes mindre skadelige alternativer, mener Lund.

Han forteller at e-sigarettene også appellerer til dem som ikke har intensjoner om å slutte å røyke. I motsetning til røykeplaster og nikotintyggis - som ifølge forskeren har svært dårlig effekt med tanke på røykeslutt - gjør e-siggen at røykerne kan bevare sin røykeidentitet. Mens plaster og tyggis gjør dem til pasienter.

Lund mener at selv om e-sigarettene fungerer fint til røykeslutt, er den viktigste funksjonen som alternativ til tobakken. Fordi de fleste e-dampere ikke har intensjoner om å slutte. De går over til den, helt eller delvis. Uansett går antallet vanlige sigaretter vesentlig ned.

Skadelig

Røykeforskeren mener det er naivt å håpe på å få antallet røykere ned i null. Også i fremtiden. Han sier at det også i nye generasjoner kommer til å være mellom 10 og 15 prosent nikotinbrukere, og at håpet er at de velger et alternativ som er mindre skadelig.

— Ingen påstår at e-røyking er sunt. Det er ikke risikofritt, men må betraktes i lys av alternativet, som er dramatisk mye farligere, sier Lund, og legger til at den uheldige siden er dersom de blinkende pinnene lokker til seg ungdom som ellers ikke ville begynt med nikotin.

Forskeren mener fordelene må veies opp mot ulempene, og at det ikke nødvendigvis er en katastrofe for disse ungdommene om de begynner å e-dampe. Derimot sier han at det ville være svært uheldig om de skulle finne på å gå videre til vanlige sigaretter, men regner det som lite sannsynlig.

— Det vil smake harskt i forhold, være dyrere, de må røykes utendørs, lukter vondt og har ellers et generelt dårligere symbolsk innhold, sier Lund.

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider at det ikke finnes nok vitenskapelig dokumentasjon til at e-sigaretter kan anbefales som røykesluttmiddel. Og Kreftforeningen sier at de vet for lite om skadevirkningene, til at de vil anbefale bruk av e-røyk.

Kjøper på internett

I dag må norske e-dampere kjøpe røyken sin på internett, for i Norge er det foreløpig ikke tillatt å selge den over disk. Men EU-parlamentet har vedtatt et nytt direktiv som regulerer produksjon og markedsføring av tobakk. Dette gjelder også for Norge, og godtar fritt salg av e-røyk - så lenge væsken ikke inneholder for mye nikotin. Med det nye direktivet stiller europeiske myndigheter krav til e-sigarettenes kvalitet og sikkerhet. I dag er det mye dårlig på markedet, og e-røykerne kan ikke vite sikkert hva de kjøper.

Lund sier at det er sannsynlig at e-siggen blir tillatt også her i løpet av et par år.

E-damperne er altså i all hovedsak allerede sterkt avhengig av å røyke. Og avhengighet er både fysisk og psykisk, sier psykologspesialist og æresmedlem i Norsk Psykologforening, Halvor Kjølstad.

— Opplevelsesmessig vil det variere hvordan fysisk og psykisk avhengighet er fordelt, men i det lange løp er den psykiske den vanskeligste delen. Noen stoffer er mer vanedannende enn andre, og vil gi sterkere abstinenser når du slutter. Likevel, den fysiske avhengigheten går over. Den psykiske kan vare i årevis. Kanskje går den aldri over.

Kjølstad minner om at for den som er avhengig av noe, er ikke det største problemet å slutte. Men å la være å begynne igjen.

— Tror du e-siggen kan hjelpe røykere til å bli røykfri?

— Jeg tror ikke det er noe universalmiddel. Noen vil kanskje oppleve den som en god hjelp, mens andre neppe vil ha særlig glede av den.