La meg komme med noen korte kommentarer til selve vedtaket på Kirkemøtet om utarbeidelse av en liturgi for likekjønnet vigsel.

For det første har det blitt fremstilt som om alle de som stemte på dette vedtaket, stemte for at det skulle utarbeides en liturgi for likekjønnet vigsel. Slik kan hverken vedtaket eller avstemmingen tolkes. Vedtaket er bygd opp på en viktig forutsetning og på en spesiell måte. Forutsetningen er den nye sammensetningen av kirkemøtet som tydelig viser at det er et flertall som ønsker likekjønnet vigsel. Oppbygningen er at begge siders synspunkt er tatt med i vedtaket.

Flertallets synspunkt

Flertallets synspunkt kommer til uttrykk i punkt 3: «Et flertall i Kirkemøtet mener at det i tillegg til dagens liturgier for ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier som inkluderer likekjønnede par…»

Les også :

Mindretallets synspunkt er formulert slik i punkt 4: «Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke kirkelig vigsel av likekjønnede par fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. De av mindretallet som støtter dette vedtaket, tar likevel til etterretning Kirkemøtets sammensetning…»

Med andre ord. Ingen av oss biskoper som har det klassiske synet på ekteskapet eller andre delegater som deler dette synet, stemte mot vår overbevisning ved at vi støttet vedtaket. Å si at vi stemte for, blir like feil som å si at noen fra Åpen folkekirke stemte imot at det skal utarbeides liturgier fordi det står i et punkt at noen er imot at slike liturgier utarbeides.

To likeverdige syn

Det andre spørsmålet går på hva som menes med to likeverdige syn. Med det menes ikke at man nå må si at det ene synet er like bra som det andre. Det er i prinsippet to uforenelige syn som eksisterer ved siden av hverandre i kirken. Det har man lov til å gi uttrykk for både i forkynnelse og i praksis. Ingen av partene heftes for den andres syn.

Det betyr at de som har det klassiske synet på ekteskapet fortsatt kan forkynne det som er i tråd med deres overbevisning. Tilsvarende kan de som går for en utvidet ekteskapsforståelse, uttrykke det. Det siste er en nødvendig konsekvens av at kirken nå får en ny liturgi.

At man fortsatt kan stå for det klassiske synet, er et resultat av det samlede vedtaket som ble fattet på kirkemøtet. Her gis det handlingsrommet som etter min mening må til for at vi fortsatt kan holde kirken sammen. Uten dette vedtaket kunne vi risikert at vi ikke hadde fått det rommet. Jeg tror derfor kirkemøtets vedtak gjør at vi kan stå sammen med vår uenighet for å nå kirkens oppdrag; nemlig i ord og gjerning skape tro på Jesus Kristus.