— Vitenskapen viser at røyk og snus nesten ikke lar seg sammenligne når detgjelder skadepotensial. Røyken er dynamitt, snusen er kinaputter, sier KarlErik Lund.

Han jobber som forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning(SIRUS) og har 25 års forskningserfaring innen feltet røykeatferd.

Bred enighet

Han forteller at majoriteten av norske snusbrukere består av tidligererøykere, personer som ønsker å trappe ned på røykingen, og ungdom som harkjennetegn som disponerer for røykestart.

— De går fra et livsfarlig produkt som tar livet av halvparten av brukerne,til et produkt som vil innebære en risikoreduksjon på minst 90 prosent.Størrelsen på nedgangen i risiko vil selvsagt variere for ulikesykdommer, men et samlet estimat på 90% er det bred enighet om itobakksforskningsmiljøet. Den enorme risikoforskjellen har sammen medbrukermønsteret ført til en nettogevinst for folkehelsen. Det har gitt flerepositive enn negative følger, mener Lund.

- Men snus har vel mange av de samme skadevirkningene som røyking?

— Snusbruk fører ikke til noen av de sykdommene som gjorde røyking til denviktigste årsak til tidlig død i industrialiserte land, slik som hjerte-karsykdommer, KOLS og lungekreft. Men snus inneholder kreftfremkallende stoffer oghar også følgeskader. Snus rekrutterer dessuten ungdom som ellers ikke villebegynt med tobakk. Det er uheldig, men følgeskadene denne gruppen risikerer ersmå sammenlignet med den helsegevinsten som tilfaller hver røyker som går overtil snus. Vi må hele tiden sammenligne med de langt mer alvorligere oghyppigere skadene fra sigarettene. Snus har utvilsomt reddet flere liv ennproduktet eventuelt har tatt, sier Lund.

- Sterkemisoppfatninger

Flere forskere har satt snus i sammenheng med økt risiko for kreft ispiserøret og kreft i bukspyttkjertelen. Lund mener at det er for tidlig åkonkludere med dette.

— Det har vært inkonsistente resultater for de snustypene som brukes iSkandinavia, og det er for tidlig å si om det er en sammenheng, sier han.

Forskningslederen mener at nordmenn har svak kunnskap om skadeforskjellenemellom røyk og snus.

— Vi har gjort mange undersøkelser av dette. De viser at folk flest, til ogmed leger, har sterke misoppfatninger om skadeforskjellene på produktene. Detror at snus er farligere enn det er når det sammenlignes med sigaretter.Feiloppfatningene hindrer overgang til et skadereduserende alternativ foruhelbredelige nikotinister. Dette har blitt tatt opp med Helsedirektoratet, sommener det ikke er deres ansvar å korrigere misoppfatningene sier Lund.

— Jeg mener det er viktig å informere om skadeforskjellene, så folk kan gjøreinformerte valg. Man må ikke holde informasjon skjult fordi den kan ha negativebieffekter, sier Lund.

- Best å slutteuten snus

Avdelingsdirektør i Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet, HildeSkyvulstad, mener det viktigste for dem er å gi korrekt informasjon.

— Det vi gjør er å informere om helseskadene ved røyk og snus påhelsenorge.no. Vi er klare på at røyk er den måten å bruke tobakk på som ermest skadelig. Når du snuser så innhalerer du ikke røyk av tobakk, så det ermindre skadelig enn å røyke, sier Skyvulstad.

Hun mener snus bare bør være en nødløsning for personer som prøver å slutteå røyke.

— De fleste som slutter å røyke, gjør det uten å bruke snus. Det er også detvi primært anbefaler. Men om det er personer som ikke klarer å slutte å røykeuten å bruke snus, så vil det være positivt for den personens helse å brukesnus i stedet for røyk, sier Skyvulstad.

- Snus ikke nødvendig

Overlege ved Kreftregisteret, Tom K. Grimsrud, er bekymret over hvordanSIRUS og Lund formidler informasjon om røyk og snus.

— Snus er ikke nødvendig for å slutte å røyke. Utviklingen med at færrerøyker enn før, har man hatt i veldig mange land uten tilgang på snus. Så lengesnus er et helsefarlig produkt som er kreftfremkallende og kan føre til skaderpå foster hos gravide, så ser jeg ikke noe poeng i å innføre et nytt problemfordi man vil kvitte seg med røykeproblemet, sier Grimsrud.

Han mener det blir feil å formidle at snus er "90 prosent mindre farligenn røyk", slik Lund gjør.

— Noen av farene ved snus er til forveksling lik skadene ved røyking. Å lageet samlet tall vil være feil hvis man ser på noen av skadevirkningene, så manskal være forsiktig med å overforenkle det. Alt man sammenligner med røyking,fortoner seg som bagatellmessig, men det betyr ikke at det er ønskelig å få detsom en tilleggsbelastning i folkehelsesammenheng, sier Grimsrud.

Han er også uenig med Lund i at det er usikkert om snus gir økt risiko forkreft i spiserør og bukspyttkjertelen. Grimsrud henviser til en ekspertgruppeved WHOs kreftforskningssenter (IARC) som i 2009 gikk igjennom alle publisertevitenskapelige studier om snus og kreft. Gruppen fant tilstrekkeligeholdepunkter til å fastslå at røykfri tobakk øker risikoen for kreft hosmennesker, både i munnhulen, bukspyttkjertelen og spiserøret, også fra studieri Skandinavia.

— Bør Helsedirektoratet informere om skadeforskjellene av røyk og snus?

— Jeg synes det er riktig at helsevesenet informerer om skadevirkningene,men jeg kan ikke skjønne at det er helsevesenets oppgave å tale snusens sak,sier Grimsrud.