Landet står igjen på randen av konkurs etter å ha tapt en rettssak i USA om gammel gjeld.
En gruppe amerikanske hedgefond har i årevis gjort alt som står i deres makt for å få den argentinske staten til å gjøre opp for seg.
«Gribber»
Like standhaftig har regjeringen i Buenos Aires avvist kravene fra hegdefondene som de kaller «gribber».
For et par år siden tok hedgefondet Elliot Capital Management arrest i ett av skipene til den argentinske marinen som lå i havn i den afrikanske Ghana for å inndrive pengene de hevder den argentinske staten skylder dem.
Behandler alle likt
En domstol i New York har nedlagt forbud mot at Argentina betaler renter og avdrag til andre kreditorer før landet har gjort opp den gamle gjelden til hedgefondene.
Det dreier seg totalt om 1,33 milliarder dollar (8 mrd. kr).
Samtidig avviste USAs høyesterett tidligere denne uken å behandle en anke fra Argentina.
Teknisk konkurs
Det søramerikanske landet er ikke i stand til å betale avtalte kupongrenter på statsobligasjonene (statslånene) som forfaller 30. juni hvis den amerikanske rettsavgjørelsen blir stående, ifølge finansdepartementet i landet.
Det kan dreie seg om rundt 15 milliarder dollar (90 mrd. kr) hvis hedgefondenes gjeld skal dekkes fullt ut, hevder departementet.
Dette beløpet tilsvarer over halvparten av landets valutareserver, skrivernyhetsbyrået Reuters.
Hvis de misligholder sine betalingsforpliktelser er landet teknisk konkurs.
Økonomisk krise
Den økonomiske krisen i landet de siste årene har ført til at valutareservene er halvert siden 2011. Det er 12 år siden landet forrige gang havnet i gjeldsfellen.
I denne situasjonen klarte ikke den argentinske staten å betjene statsgjelden som hadde vokst til 178 milliarder dollar (1100 mrd. 2014-kr).
Kapitalflukt
Argentina hadde opplevd en økonomisk krise siden 1995. Verdien av valutaen ble nedskrevet (devaluert).
Det utløste kapitalflukt. Argentina ble stengt ute fra de internasjonale lånemarkeder.
Myndighetene svarte med å sperre uttak av penger fra bankene over et visst beløp.
Politisk krise
Den økonomiske innstramningspolitikken førte til galopperende prisvekst på alle importvarer, massearbeidsløshet, sosial uro og opptøyer.
Landets president Fernando de la Rúa ble tvunget til å gå av og skrive ut nyvalg. Néstor Kirchner overtok som president.Det første han gjorde var å forhandle med kreditorene om å restrukturere – eller slette deler av statsgjelden.
Slettet statsgjeld
90 prosent av kreditorene godtok avtalen som i praksis innebar at de slettet 78 prosent av det Argentina skyldte dem.
Men de amerikanske hedgefondene sa blankt nei til denne pakken.
Siden da har gjeldskravet deres vært advokatmat og tema for en uendelig rekke av rettssaker i USA som er tingsted for slike amerikanske pengekrav.
Forhandlinger
Advokater som har prosedert Argentinas sak for amerikanske domstoler sier myndighetene i Buenos Aires er innstilt på å møte hedgefondene til forhandlinger.
«Jeg venter meg bare et spill for galleriet, men håper jeg tar feil.»
Mark Brodsky, styreleder i hedgefondet Aurelius Capital Management
Det kommer i så fall til å være første gang at de setter seg ned for å prøve og finne en løsning på den nye gjeldskrisen.
Hedgefondene er skeptiske:
-Jeg har lært meg aldri å stole på noen forsikringer som Argentinas advokater har kommet med i våre domstoler. Jeg venter meg bare et spill for galleriet, men håper jeg tar feil, sier Mark Brodsky, styrelederen i hedgefondet Aurelius Capital Management og én av kreditorene som har saksøkt den argentinske staten i USA.
«Utpressing»
Néstor Kirchner gikk av etter én periode (fire år) i presidentembetet. Han ble etterfulgt av kona Cristina Fernández de Kirchner som har vært Argentinas president siden 2007 og gjenvalgt i 2011. I en TV-tale etter høyesterettsavgjørelsen i USA denne uken sa hun at Argentina er offer for «utpressing» fra hedgefondene.
Samtidig gjentok hun at landet fortsatt er innstilt på betale renter og avdrag til de 90 prosent av kreditorene som godtok en restrukturering av statsgjelden i 2005. ## «Nådetid»
Uansett får Argentina en «nådetid» på 30 dager hvis eierne av statsobligasjoner får betalt kupongrenter som avtalt 30. juni, før landet nok en gang er «teknisk konkurs».
I mellomtiden har det fotballgale landet fortsatt mulighet til å høste heder og ære, og kanskje også gjeve medaljer, under VM i nabolandet Brasil.