Når pappa steller hjemme

En skjeggete mann synger høyt og spiller gitar, mens en ettåring klapper begeistret. Det er en helt vanlig dag hos Asbjørn Michno (29) og Solveig (1) på Grim.

— Denne tiden er fantastisk, og hun lærer noe nytt hver eneste dag. Å gå glipp av det, og heller la en barnehage få gleden av det, hadde vært for galt, sier Asbjørn.

Han har valgt å være hjemme fra januar til august med sin førstefødte. Der skiller han seg ut fra sine med-pappaer. Et drøyt år har gått siden fedrekvoten, den delen av foreldrepermisjonen som bare kan tas ut av far, ble redusert fra 14 til 10 uker. I 2006 tok 1413 menn i Vest-Agder ut foreldrepenger, mens 2295 gjorde det samme i fjor. Det er en økning på over 60 prosent. Men ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at menn nå er kortere hjemme med barna i permisjonen, altså at de ikke velger å ta ut mer enn de ti tilmålte ukene.

Asbjørn Michno

Og ti uker er for kort tid for Asbjørn.

— Ti uker er ikke nok for å skape den relasjonen jeg gjerne vil ha. Jeg har alltid ønsket minst seks måneder hjemme med barnet. Jeg og samboeren min har snudd opp ned på kjønnsrollene, men det er jo ikke så uvanlig i 2016, sier han mens han tar ut varme kanelboller fra ovnen og serverer kaffe, samtidig som han gir ettåringen frokost.

Føltes riktig å være hjemme

De siste ukene har det kommet en rekke forslag fra politikerne om fremtidens permisjonsordning. Venstre har foreslått både todeling av permisjonen og å gi far 15 uker. Høyre diskuterer om de skal ha 10 uker eller ingenting.

For Asbjørn ville alle disse forslagene vært for kort tid. De får barnehageplass fra august, når Solveig nærmer seg halvannet år. Så da passet det at han var hjemme i mellomtiden, forteller han.

— Vi vil ikke ha Solveig i institusjon så tidlig, før hun er klar for det. Det å få barn er en forpliktelse, og man må gjøre det som føles riktig. Og for meg føles det riktig å være hjemme. Jeg synes det er fantastisk at vi har mulighet til å gjøre som vi gjør.

Permisjonstiden som fedre i Agder tar ut, er kort. Faktisk så kort at den er lavest i landet. Mens fedre i Vest-Agder i fjor tok ut gjennomsnittlig 41 dager, tok fedre i Aust-Agder ut 44 dager. Fedrene i Oslo ligger på landstoppen med sine 51 permisjonsdager. Men det går framover på Sørlandet. For ti år siden var fedrene i Agder hjemme i bare 26 dager.

Asbjørn Michno

Asbjørn Michno priser seg lykkelig over å bo i nettopp Norge når han har barn. I hjemlandet Danmark finnes det ingen fedrekvote utover de to første ukene etter fødsel.

— Når det ikke finnes fedrekvote, er det heller ikke mange fedre i Danmark som tar ut permisjon. Norge har en mye bedre permisjonsordning, som er mer fleksibel. Det norske arbeidsmarkedet er også bedre tilrettelagt for barnefamilier, mener Asbjørn, som flyttet til Norge for tre år siden.

Elsker pappaperm

Hver tirsdag går han og datteren i åpen barnehage, som er et tilbud for småbarnsforeldre med hjemmeværende barn, og onsdager går de på babysvømming. Denne dagen gjør de seg klare for å møte andre barn i byen. Han hiver på seg bæremeisen, de går ut døra, og Solveig smiler idet han setter opp farten på grusveien. Rett utenfor døra ligger Baneheia. Her trasker de forbi badevann og skog, helt til de kommer til sentrum.

Asbjørn tok ut fem ukers ferie da datteren ble født, slik at begge foreldrene kunne være hjemme. Fedre har ellers bare to ukers permisjon i denne tiden. Det ville også ha blitt for kort for familien.

— Det hadde vært tøft å måtte gå på jobb etter bare to uker - og la samboeren være alene hjemme med babyen. Vi trengte den tiden for å finne våre roller i den nye familiesettingen. Jeg elsker å være i pappaperm. Å være pappa er bedre enn alt annet.

Asbjørn Michno

Han skjønner godt kvinner som går ned i stilling når de får barn.

— Noen ser ned på kvinner som jobber deltid og er hjemme med barna, men det er bra for barn å være med foreldrene sine. Jeg tror ikke at det alltid er det beste at begge foreldrene jobber fullt og har barnet i barnehagen hele dagen, sier Asbjørn.

Undervurderer menn

— Menn tar de ukene som er øremerket for dem. Jeg hadde håpet at flere menn tok permisjon, og at de fikk enda lenger permisjon, sier May-Linda Magnussen, likestillingsforsker ved Agderforskning.

Hun tror ikke det er bra at den delen av permisjonen som er øremerket til fedre, er blitt redusert med fire uker. Da kan det være vanskelig å ta mer.

— Noen fedre synes det er ubehagelig å forhandle med arbeidsgiver om å være hjemme lenger enn ti uker. De er redde for å bli sett på som en mindre lojal arbeidstaker. I privat sektor kan det å ta ut sykedager oppleves som ubehagelig for en del menn. Da kan det føles umulig å skulle be om lenger permisjon.

Å være foreldre handler mye om opparbeidet kompetanse, sier hun, og det å kunne lese et annet menneske som ikke har språk, krever at man bruker mye tid sammen. For bruker en mye tid med barnet, så vil det ofte ha en selvforsterkende effekt ved at man blir flinkere og flinkere, og mer og mer dratt inn i relasjonen til barnet.

— Og derfor er det sunt at også fedre er hjemme alene med barnet, sier hun.

Hun tror at menns omsorgsevne kan bli undervurdert.

— Ja, fordi omsorgsevne er noe man utvikler, ikke noe man enten har eller ikke har. Hvis kvinner er flinkere enn menn på omsorg, så tenker jeg at det bare er fordi de har vært mer sammen med barnet, sier hun.

Ukedagene går i surr

På Hamresanden bøyer Johnny Borden seg over barnevogna, og titter inn.

— Hei, duuu! Har du sovet godt? Vil du komme opp, spør han datteren Mie Angelica som våkner etter dagens dupp.

Ettåringen titter ut med bustete hår, store søvnige øyne og et smil som viser tre tenner.

— Jeg vil være der for datteren min hele tiden. Jeg vil være en far som alltid stiller opp, som trøster og oppdrar, som alltid er til stede. Alt dette får jeg i pappapermen, sier den tidligere Start-keeperen. (Han het Kristiansen før.)

Han skifter bleie på henne, før de setter seg foran lekekassa i stua for å leke. Mie Angelica klapper og vinker. Hver dag består av rutiner. Bleieskift, soving, mat, leking, bleieskift, mat igjen. Dagene glir over i hverandre.

— Det har blitt vanskelig å holde orden på ukedagene, sier Johnny og smiler.

Johhny Borden tok ut hele fedrekvoten og valgte å være hjemme i ti uker med sin førstefødte. Det samme gjorde nærmere 70 prosent av fedrene i Kristiansand. De tok ut hele fedrekvoten eller mer, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

— Ti uker er nok for meg. Jeg føler meg klar for å komme tilbake i jobb igjen, sier Johnny.

Samtidig anbefaler han andre pappaer å ta ut full fedrekvote.

— Det er godt å være mye hjemme og bli bedre kjent med datteren min. Før kom jeg hjem fra jobb etter fire, og så la hun seg halv sju. Da ble det ikke mye tid sammen.

Eneste mann på babysang

Hans arbeidsgiver var positiv til at han skulle ta ut full fedrekvote. Men det går også ut over bedriften.

— Broren min er sjefen min, så det var greit at jeg skulle ut i pappaperm. Men siden jeg jobber i en liten bedrift, så taper de jo på at jeg er i permisjon, siden de ikke får inn min inntekt. Han slipper å betale lønn til meg, men han må fortsatt betale arbeidsgiveravgift og forsikring, blant annet.

Nybakte fedre som skal ut i pappaperm for første gang og være alene med barna: Blir det gøy? Blir det kjedelig? Hva skal de bruke tida på sammen med barna?

— Jeg var forberedt på at det kunne bli tungt å være hjemme med barn, men jeg må innrømme at det var tyngre enn jeg hadde sett for meg. Ungen er snill som et lam, men det å holde huset ryddig og rent samtidig som jeg passer på henne, det er ikke så lett.

I lokalet i Lund kirke krabber babyene rundt i lokalet. Mammaer snakker om altfor lite søvn og om babymat og babyer som begynner å få mer hår og flere tenner.

Han skiller seg ut, Johnny Borden, der han synger litt lavt og danser sammen med ni damer og elleve babyer.

Johnny Borden

— Det er bare meg og damene. Det er koselig, det, jeg har blitt godt tatt imot. Men det blir litt kleint når de snakker om amming, da har jeg ikke mye å bidra med. Så da sitter jeg bare der og smiler og nikker. Det er jo for datteren min sin del jeg er her, sier 24-åringen og ler.

Ida Jørgensen leder babysang i Lund kirke, og har holdt på med tilbudet i ti år:

— Det tok rundt tre år før de første mennene dukket opp. Nå kommer det alltid en mann eller to i løpet av året. Vi har også hatt en bestefar med her. Mennene som kommer, gjør det for barna, mens mødrene også gjør det for det sosiale for sin egen del, sier hun.

Pappajente

Selv merker Johnny Borden at han gjør ting annerledes enn kona. Han herjer mer med datteren, kaster henne opp i lufta, de ler mye. Og i løpet av permisjonstiden har tømreren pusset opp hele huset - stue, kjøkken, trapp og gang. Men at datterens klær skal matche, bryr han seg ikke om.

— Jeg håper hver morgen at kona mi har lagt fram klær til Mie Angelica. Hvis jeg finner noe selv, kan jeg få kommentar på at klærne ikke passer sammen. Ellers pleier jeg bare å plukke klær fra øverst i bunken, og så jobber jeg meg nedover.

Etter at han har vært mye alene med datteren, merker han at hun har blitt «pappajente».

— Hvis hun sutrer, kan hun nå krabbe forbi Stine (kona) og opp i fanget mitt for å få flaske der. Så kan hun sitte på fanget i en halvtime og bare kose seg. Det er den beste følelsen i verden. Akkurat nå er jeg førstevalget hennes. Kona blir rørt av det.

Hjemme i 13 måneder

I Lindesnes har Ali Reza (30) fra Afghanistan en litt annerledes pappaperm. Mens han venter på oppholdstillatelse, er han hjemme med ni måneder gamle Sara Olivia. Han vasker og rydder huset på dagtid, går trilleturer og lager middag hver dag til barna Hanieh (7), Diana (3) og kona Sakine Rahimi (23) kommer hjem fra barnehage, skole og jobb.

Han har vært hjemme med datteren siden hun var bare 20 dager gammel, og han skal være hjemme med henne i fire måneder til, i til sammen 13 måneder.

Selv vokste Ali opp med en far i Afghanistan som aldri ga ham en klem eller strøk ham over håret. Og det var ikke uvanlig å bli slått, sier han. Slik vil ikke han være.

Sara ligger i fanget hans, og får tåteflaske med melk. Han stryker henne over håret, kysser henne på kinnet.

— Se, er hun ikke nydelig?

Ali Reza

Familien kom til Norge for tre år siden. Før det hadde de flyktet til Pakistan, hvor ekteparet møttes og giftet seg. I dag tar Ali Reza språkopplæring med kommunen mens han venter på svar på asylsøknaden sin.

— Jeg liker å være hjemme. Det er fint. I Afghanistan og Pakistan er det uvanlig at menn tar seg av babyer. Det kan være flaut å gjøre det der. Men i Norge er det vanlig at menn gjør det, og det er jeg så glad for. Jeg elsker barna mine, og endelig kan jeg vise det til alle, sier han.

65 prosent av mennene i Lindesnes tar ut hele fedrekvoten, viser nye tall fra SSB.

Et spesielt bånd

— Hvis en mann tar seg av barn i Afghanistan, tenker andre at man er undertrykt av en kvinne, sier han. Og ler. For han er uenig.

— Når venner ringer, og jeg forteller at jeg er hjemme med Sara Olivia, flirer de av meg. De synes det er rart. Men jeg svarer stolt at jeg er hjemme med babyen min fordi jeg er glad i henne.

At Ali Reza er hjemme, gjør at kona kan studere og jobbe.

— Uten ham ville jeg brukt mange år på å oppnå det jeg har klart til nå. Han er en snill mann og en snill pappa, sier kona Sakine.

Dette er det første barnet Ali Reza er hjemme med. Da oppstår det et spesielt bånd mellom ham og barnet, sier han.

— Jeg var stresset de første dagene jeg var alene hjemme. Spesielt det med bleier virket vanskelig. Hvordan skulle jeg klare det, tenkte jeg. Jeg var redd for å ikke være flink nok. Men da jeg så at det var mange menn som også var hjemme med barnet sitt, så følte jeg meg trygg. Og det gikk fint.