Disse spørsmålene stiller vi hver dag til skoleelever som besøker Stiftelsen Arkivet. I den nye utstillingen «Brennpunkt Arkivet» tar elevene stilling til hva de ville gjort dersom landet de bodde i var okkupert. I «Handlingsrommet» møter de historiene til 12 kvinner og menn som ble stilt overfor ulike valg under okkupasjonen i 1940. Mens det tidligere ble fortalt om den norske motstandskampen under okkupasjonsårene, stilles det nå spørsmål ved begrepet motstand. Og vi beveger oss inn i gråsonene mellom, motstand, tilpasning og samarbeid.

Det er flere dager i mai hvor norsk motstand under andre verdenskrig blir hedret. Både på frigjøringsdagen 8. mai og nasjonaldagen 17. mai, trekkes den norske motstandskampen fram. På Sørlandet har vi også merkedagen 9. mai hvor vi minnes vår egen, lokale motstandskamp. 9. mai 1944 ble major Arne Laudal og fem andre motstandsmenn henrettet i Trandumskogen.Hva forteller disse historiene om motstand oss i dag?

Begrepet motstand er komplisert. Og når vi lever i et fritt land som ikke er okkupert av en annen makt er det vanskelig å kunne bruke ordet «motstandskamp». Allikevel er det flere miljøer som mener at det er nettopp det de driver med.

Forrige lørdag sto avhopperen Henrik Holappa fra «Finska Motståndsrörslen» fram i Lørdagsrevyen og advarte mot organisasjonen. «Finska Motståndsrörslen» er en del av «Nordisk motstandsbevegelse» som er en ny-nazistisk organisasjon basert på nasjonalsosialistisk tankegods. «Motstandsbevegelsen» har også forgreininger til Sørlandet. På sin hjemmeside skriver de blant annet om flere aksjoner de har hatt i bydeler i Kristiansand. Og den siste tiden har flere av oss fått flyers fra disse i postkassa. Holappa uttalte i Lørdagsrevyen at «Motstandsbevegelsen» er klar for å bruke vold for å nå sine mål. Den norske talsmannen for «Motstandsbevegelsen» svarer Holappa på organisasjonens hjemmeside, at «Motstandsbevegelsen tillater, i likhet med norsk lov, at man benytter vold i selvforsvar.»

Det var sikkert ikke bare jeg som sperret øynene opp da ordet «motstandsbevegelse» nå blir knyttet til ny-nazisme. «Nordisk motstandsbevegelse» spiller bevisst på de historiske assosiasjoner vi har til «motstandsbevegelsen». Men i motsetning til motstandsfolkene som under krigen kjempet mot en okkupantmakt, så driver ny-nazistene en ideologisk motstandskamp mot alle som ikke deler deres virkelighetsoppfatning. De kan dermed sammenliknes med radikale islamister som bruker en fortolkning av religion i deres brutale framferd. Denne slags angrep som bruker vold mot sivile mål for å nå sine mål kan ikke kalles motstandskamp, men terror og voldelig ekstremisme.

Her på Sørlandet skal det nyopprettede instituttet «Plattform» arbeide forebyggende mot denne typen voldelig ekstremisme. «Plattform» er et samarbeid mellom politiet og 30 kommuner på Sørlandet. I tillegg bidrar Stiftelsen Arkivet med forskning på ekstremisme og radikalisering. Ved å opparbeide gode verktøy i alle kommunene står man bedre skodd om noe skulle skje. Man vet mer om hvilke faresignal man skal se etter og hvilke tiltak som kan settes i gang.

Kanskje vi har noe å lære fra historiene i «Handlingsrommet», hvor historiene fra okkupasjonsårene viser at det ikke er så lett å snakke om en riktig og en gal side. Mens ekstremister befinner seg i et landskap bestående av svart/hvitt, venner og fiender, så lar virkeligheten seg sjeldent dele inn i slike kategorier.