Hvert femte år oppdaterer amerikanske helsemyndigheter sine retningslinjer for kosthold. Dietary Guidelines Advisory Committee ( DGAC ), bestående av anerkjente eksperter på kosthold og helse, står bak rådene.

Nå er en ny rapport klar fra DGAC . Denne gang har komiteen blant annet sett på hvilket kosthold som gir lavere risiko for hjertesykdom, fedme, type 2-diabetes, en rekke typer kreft, og psykiske helseproblemer.

Middelhavsdiett

De analyserte et stort antall studier, og resultatet var følgende:

Det beste kostholdet for en god helse har mye «grønnsaker, fullkorn, frukt, melkeprodukter med lite eller ingen fett, sjømat, belgfrukter, nøtter og et moderat inntak av alkohol (blant voksne)». Samtidig har det «mindre rødt og prossessert kjøtt, sukkersøtet mat og drikke, og raffinert korn», står det i rapportens første del, oppsummert her .

Et slikt kosthold kan oppnås ved mange ulike typer kostholdsmønstre, men tre typer kosthold trekkes spesielt frem av DGAC: Sunn middelhavskosthold, sunn USA-mat og sunt vegetarkosthold.

Disse kostholdsmønstrene fremheves også som bærekraftige for miljøet.

Middelhavskosthold er basert på et høyt inntak av vegetabilske, friske råvarer. Illustrasjonsfoto. Foto: NTB scanpix

Kroniske sykdommerSelv om de ulike typer kostholdsmønstrene har mange likhetstrekk, er det også forskjeller mellom dem. Her er litt mer info om hver av dem:

Sunn middelhavskosthold: Basert på et høyt inntak av vegetabilske, friske råvarer, hovedsakelig bladgrønnsaker, rotfrukter, friske frukter og bær, friske urter og nøtter. Mindre porsjoner av kjøtt, fisk, egg og ost serveres til måltidene. Kaldpresset olje fra oliven er den viktigste fettkilden, og alkoholinntaket er moderat. Brød eller pasta serveres ofte til måltidene. Lavt saltinntak. Kilde: Store norske leksikon .

Sunn USA-mat: Basis fra amerikansk mat, men uten så mye mettet fett, rødt kjøtt, tilsatt sukker eller raffinerte karbohydrater — og med et høyere innhold av fiber og næring. En middagstallerken kan typisk bestå av ovnstekt kylling, søtpotet og salat, toppet med valnøtter. Til å drikke, kan man ha melk med lite fett, eller et annet melkeprodukt. Dessert kan være jordbær eller ananas. Kilde: Los Angeles Times.

Sunt vegetarkosthold: Inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Dersom meieriprodukter er en del av kostholdet, vil halvfete eller magre varianter av melk, ost og andre meieriprodukter gi et lavere inntak av mettet fett sammenliknet med helfete varianter. Kilde: Helsenorge.no.

Enig i rådene

Helsedirektoratet går god for rådene i rapporten til Dietary Guidelines Advisory Committee.

— De tre kostholdsmønstrene som trekkes frem i den vitenskapelige rapporten, er i tråd med våre generelle kostråd. Vi anbefaler også et kosthold som består av mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, fisk, og mindre av rødt kjøtt og sukker. Men samtidig vil jeg påpeke at det finnes mange måter å sette sammen et sunt kosthold på, sier Guro Berge Smedshaug, fungerende avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet.

Nylig reviderte Helsedirektoratet sine kostholdsråd for vegetarianere og veganere i mer positiv retning. Nå omtales godt sammensatt vegetarkost som «ernæringsmessig fullverdig» og noe som kan ha «positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer».

— Vi har fått tilbakemeldinger på at rådene ikke var godt nok beskrevet. Vi mener godt sammensatt vegetarkost har positive helseeffekter. Samtidig anbefaler vi ikke dette spesielt fremfor annen sunn hverdagskost, sier Smedshaug.

Kan bli like ille som i USA

Omtrent halvparten av alle amerikanere (117 millioner) har en eller flere unngåelige kroniske sykdommer, som relaterer seg til dårlig kosthold eller lite aktivitet. Det være seg høyt blodtrykk, hjertesykdommer, type 2-diabetes, eller kostholdsrelatert kreft. Mer enn to tredeler av voksne og en tredel av barn og ungdommer er overvektige eller har fedme.

— Disse ødeleggende helseproblemene har vi hatt i flere tiår. Det har gitt skyhøye kostnader for helsevesenet, og gjort at helsevesenet har måttet fokusere på å behandle syke, fremfor å forebygge sykdom, skriver leder av Dietary Guidelines Advisory committee, Barbara E. Millen, i forordet til DGAC-rapporten .

I Norge er også problemet økende.

— Vi har omtrent like rask økning i forekomst av overvekt hos voksne som i USA. Teoretisk sett vil vi være der USA er om 15 år. Det er bekymringsfullt, sier Smedshaug.

Sukker og mettet fett

Men avdelingslederen i Helsedirektoratet mener det også er lyspunkter.

— Vi ser positive utviklingstrekk blant de små barna og skolebarn. Nyere kostholdsundersøkelser viser at de små barna spiser mindre sukker og har et sunnere kosthold enn før. Det kan hende vi klarer å bryte trenden, om alle sektorer samarbeider, vi er mer bevisst på situasjonen og legger inn en innsats mot barn og unge, sier Smedshaug.

Hun mener kostholdet til nordmenn er blitt bedre, men at Helsedirektoratet-rapporten «Utviklingen i norsk kosthold i 2014» viser at det er litt å hente:

— Vi har fortsatt et for høyt inntak av sukker, salt og mettet fett, og et for lite inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk. Enkelte grupper har også et for høyt inntak av kjøtt, sier hun.

Rapporten fra DGAC vil nå revideres, før amerikanske helsemyndigheter egger den frem senere i år.