Sigurd Rushfeldt er en annen spiller som får sjansen onsdag kveld. Spissen som har spilt tredje— og fjerdefiolin i en årrekke, fortsetter å banke inn mål for Austria Wien. Han kom også inn i forrige landskamp og gjorde seg slett ikke bort. Alt tyder på at Rushfeldt får sjansen på bekostning av John Carew i kveld. Det har han fortjent.

Sannsynligvis starter disse elleve mot Russland: Thomas Myhre - Hassan El Fakiri, Vidar Riseth, Claus Lundekvam, John Arne Riise - Thorstein Helstad, Magne Hoseth, Martin Andresen, Morten Gamst Pedersen - Ole Gunnar Solskjær - Sigurd Rushfeldt. Det er en startoppstilling som viser en viss fornyelse, og som er et signal om at Hareide ønsker å angripe.

Christer Basma har hatt liten konkurranse de siste årene. I Hassan El Fakiri har Norge en spennende backtype med stor løpskapasitet og et større offensivt repertoar enn Basma. Ankepunktet mot den tidligere Brann-spilleren er manglende spilletid i klubblaget Monaco. I kveld får Hassan El Fakiri sjansen til å vise at han er god nok til å bli en norsk EM-back til høsten.

Morten Gamst Pedersen representerer også fornyelsen og får fortjent sjansen igjen. Tromsø-spilleren er en allsidig type med flere offensive enn defensive fibre, og en spiller med en spennende landslagsfremtid foran seg. For Åge Hareide blir de tre gjenstående kampene før EM-kvaliken mot Italia 4. september en balansegang mellom å teste ut spillere og få spilt sammen et slagkraftig EM-lag.

Hareide har gitt melding til Tore André Flo om at han må skjerpe seg skal han henge med på landslaget videre. Og han har gitt et hint til John Carew om at han helst bør finne seg en klubb hvor han får mer spilletid enn tilfellet er i Roma. Det er sunt for landslaget at ingen er selvskrevne og st det er en reell konkurranse om plassene. Det kan også Ole Gunnar Solskjær få merke. Norges største fotballprofil må prestere i kveld skal han være med for fullt videre. Åge Hareide ser heldigvis Solskjær som mest aktuell i en sentral spissrolle, og jeg tviler på om United-spilleren blir skjøvet ut på kanten om han ikke lykkes som hengende spiss. Det har vært den enkle løsningen tidligere da det å sette en spiller som Solskjær på benken var uaktuelt.

Åge Hareides cv som landslagssjef vil kun bli målt på bakgrunn av resultater i EM- og VM-kamper. Men det er ikke vanskelig å se at endringene har vært dramatiske i løpet av kort tid. For en som har fulgt landslaget tett de siste årene, var det en total endring bare å se en vanlig trening en mandags ettermiddag i fem sure plussgrader og regn. Der det tidligere var så som så med innsats og kvalitet, gjennomførte det norske landslaget en treningsøkt det oste tæl, vilje og kvalitet av da de møttes for første gang på norsk jord. I går måtte landslagssjefen styre treningsøkten for at spillerne ikke skulle brenne kruttet før kampstart. Det er nye toner.

Og når Ronny Johnsen kommer helt fra Birmingham til Oslo for å vise frem en øm lyske og få innvilget sykemelding, er det også et signal om at det er viktig å spille landskamper igjen, også de uten stor betydning.

Så får kampen mot Russland vise om Nye Norge kan ta med seg de positive signalene vi har observert, og vise dem frem for et norsk publikum som har vært sultefôret på gode norske prestasjoner på Ullevaal.

De elleve som sannsynligvis starter i kveld er et av de mest spennende lag Norge har mønstret på lang tid. For en gangs skyld er jeg mest usikker på den defensive slagkraften. Er Norge like slurvete som mot Serbia og Montenegro, taper vi mot EM-klare russere. Klarer vi å stramme opp den defensive strukturen kan det være duket for Ullevaal-fest og den sjette Hareide-triumfen på rad.