Sonja Myklebust

  • Alder: 39 år

  • Bosted: 70-tallshus på Langenes

  • Familie: Gift og to barn (6 og 10 år)

  • Utdannelse: Master i interiørarkitektur, Kunsthøgskolen i Bergen (2010)

  • Aktuell: Interiørarkitekt i Asplan Viak siden 2013

Er interiørarkitekt en viktig jobb?

– Ja, det mener jeg bestemt. Omgivelsene påvirker oss i høy grad, også ubevisst. Under utdannelsen jobbet jeg med et asylmottak, og da fikk jeg virkelig forståelsen av dette. I det siste har jeg jobbet mye med både helse – og skolebygg. Det er miljøer hvor folk bor eller bruker mye av tiden sin, og slike oppgaver synes jeg er veldig lærerike og givende.

Hvordan går dere fram for å lykkes med slike prosjekter?

– Jeg var nylig med på å tegne to sykehjem for demente i Porsgrunn, og før vi kunne gå løs på oppgaven måtte vi forberede oss godt. Både arkitektene og interiørarkitektene måtte sette seg grundig inn i hvordan byggene skulle brukes, og lære oss hvordan mennesker med demens lever og reagerer. De har gjerne spesielle behov, og mange skulle flytte fra trygge omgivelser og inn i noe ukjent. De var naturlig nok engstelige og skeptiske for det ukjente, og det skal man ha stor respekt for.

Mule sykehjem i Porsgrunn er tegnet av Asplan Viaks arkitekter i Arendal, mens det er Sonja Myklebust og hennes kollega Eirin Zachariassen som har vært ansvarlige interiørarkitekter for prosjektet Foto: privat

Ble det et vellykket prosjekt?

– Ja, heldigvis, og det er i slike tilfeller man virkelig føler at jobben er verdifull. Vi fikk telefon fra en eldre dame med et yrkesaktivt liv som arkitekt bak seg, og som hadde flyttet inn i et av disse sykehjemmene. Hun var på forhånd engstelig, men roste det vi hadde gjort og fortalte at hun trivdes godt. Slike tilbakemeldinger gjør en rørt og glad.

Når man skal i gang med et nytt prosjekt er man avhengig av en arkitekt, men en interiørarkitekt er noe man strengt tatt ikke trenger. Hvordan oppleves det?

– I den grad det er et dilemma opplever jeg det bare i forbindelse med private boliger, og ikke i forbindelse med offentlige og større bygg som vi jobber mest med. Da jobber arkitekter og interiørarkitekter i team allerede i konseptutviklingen.

Vi jobber blant annet med universell utforming, og da er det en rekke hensyn som skal ivaretas og som utformes av interiørarkitekter.

- Det er nok en del offentlige kontorer hvor jeg tenker at det kunne blitt stor forbedring med kanskje bare noe så enkelt som maling og nye møbler. Et legekontor trenger jo ikke å se ut som en regnværsdag! Foto: Kari Byklum

Er økonomien den viktigste årsaken til at ikke like mange benytter dere i private hjem?

– Ja, mange har satt av budsjett til å lage skallet, men ikke til det innvendige. Vi ser likevel at det ikke trenger å bli særlig dyrere å bruke interiørarkitekt i tillegg, i alle fall ikke om man leier dem inn bare noen timer til idéutvikling. Det handler om at vi er trent til å se gode og funksjonelle løsninger, og dermed øker sjansen for et mer varig resultat.

Ser du ofte steder og tenker at ”her bør noe gjøres”?

– Jeg går ikke rundt og tenker slik, men gir selvsagt råd om folk ber om det. Men det er nok en del offentlige kontorer hvor jeg tenker at det kunne blitt stor forbedring med kanskje bare noe så enkelt som maling og nye møbler. Et legekontor trenger jo ikke å se ut som en regnværsdag!

Hvordan er et godt og velfungerende hjem?

– Det viktigste er jo at de som bor der trives og at hjemmet fungerer for deres bruk. Det betyr bant annet at det er en god flyt uten at noe stenger eller føles veldig feil. Så synes jeg at et hjem bør reflektere de som bor der. Har man barn, bør det synes.

Har du arvet noe, så bruk det om du liker det. Bruk og kastmentaliteten er trist, det er langt mer spennende og trivelig med hjem som ikke er såkalt perfekte.

Det å kopiere hverandre er det enkleste i verden, men et godt hjem handler om noe helt annet enn type sofa, det dreier seg om å skape en helhet som fungerer og kjennes riktig.