BLOGG: Med ti kuldegrader og snøstorm da finpussen skulle gjøres følte jeg meg litt som Rocky under opptrening i Russland. Motiverende nok det. Nå er jo jeg peise sta, så jeg bare brettet opp ermene og gjennomførte etter beste evne.
I masters-VM i Moskva klokket jeg inn til 39,75 på 500 meter og 1.20,14 på 1000 meter lørdag søndag 39,5 (ny pers) og 1.19,79 (fire hundredeler bak pers) på 1000 meter søndag. Jeg hadde også et grovt feilskjær inn i «ytre» hvor jeg tapte noe fart. Jeg har ikke levert bedre over fire distanser i en helg før.
Jeg er fortsatt ung i kroppen og blir stadig yngre, selv om jeg straks er 46 år. Denne helga var en likevel en skikkelig mental prøvelse. Med et kobbel av russere jagende etter meg så er jeg direkte overlykkelig med en tredjeplass og bronse.
Teknisk trening, tunge løft og overbelastning
Etter at jeg forsøkte meg i VM i fjor og falt har jeg jobbet mye med det tekniske Jeg hadde veldig fin flyt da jeg trente med to av landets beste juniorer. Siden jeg jo ikke er «junior» lengre, ble det dessverre en overbelastning i hofte og rygg på grunn av lite restitusjon på meg. Da jeg ikke ble fritatt fra hardt fysisk arbeid hjemme (snømåking …), ble det ikke så mye restitusjon som jeg hadde tenkt.
Jeg var på isen få dager senere for å trene, men da langt unna skøytestillingen jeg helst skulle inntatt. Det ble mye fokus på å restituere hofte og rygg med gode tøye/yoga-øvelser og gradvis overgang til trening i skøytestilling igjen. Jeg dro til Inzell i Tyskland for å gå løp på skikkelig rask is som en del av oppkjøringen frem mot VM.
Løpene bar preg av de siste ukers utfordringer, jeg rota og surra utpå der, men fikk en veldig fin opplevelse da jeg endelig brøt en av de store barrierene på 1000 m og kom inn på 1.19,74. De påfølgende ukene ble tunge med mye hard trening og ekstra tunge løft på gymmet. Nå trener jo jeg styrke, men siden jeg eier og driver gymmet, må jeg også av og til løfte selve apparatene, og denne gangen måtte tredemøllene akutt byttes ut med nye. Og snøen dalte, og da måtte vi også grave snøhule. Tiden fløy fort i hula og det endte opp med plass til hele familien med sklier og flere innganger. Hmmm, var det lurt av deg å gjøre dette nå da, tenke jeg før jeg innså at dette er jo så gøy at det må gjøres.
Overtråkk og sykdom
I de siste løpene jeg gikk på Hamar 14 dager før avreise til Moskva var det ikke mye som fungerte. Så begynte endelig overskuddet å komme og teknikken fungerte bedre etter at jeg byttet stål på skøytene med ny bøy og bue som føles riktigere for min teknikk. Deretter skulle bare teknikken finpusses uken før avreise.
Vel hjemme gikk jeg på en massasjeball på stuegulvet, tråkket over med ankelen og gikk i gulvet med et smell. Stabilitet og bevegelighet i ankelen er rimelig viktig for å gå fint teknisk på skøyter. Kona mi sa ikke så mye, mulig hun var redd for å ta fra meg motet, og i tillegg var det også hennes massasjeball som la der. Det kan også tenkes at hun var stille fordi hun lå flat ut med kvalmesykdom den dagen. Hvilket jeg forsøkte å ikke ta gå inn over meg , siden jeg med stor sannsynlighet kunne bli smittet om et par dager sånn omtrent like før jeg skulle dra til VM. Det ble jeg selvsagt også, men fikk ristet av meg styggedommen etter en dag.
Tunge bein
Jeg dro alene, ankom hotellet i Moskva like ved skøytebanen sendt på kvelden. Med to timer tidsforskyvning, steinhard seng og noe dårlig med søvn fikk jeg stablet meg på isen dagen etterpå til sårt tiltrengt teknisk trening før løpene. Her var det ikke mye som fungerte, tenkte jeg. Tunge bein og etter omtrent ti starter måtte vi av isen. Jaja, det var sånn det skulle bli denne gangen - at teknikken ikke ble med på tidsforskyvningen. Så hvor havnet den? Var noe forbannet og tuslet slukøret tilbake til hotellet.
Men når du har fått spist en stor bolle med havregryn, rosiner, banan og eple så blir alt så mye bedre. Etter en del forsinkelser og bortkommen bagasje og annet hurlumhei kom teknikken tuslende til meg igjen, og det var et hjertelig gjensyn. Det ble feiret med visualisering av 500 meter og 1000 meter med alle de tekniske detaljene som det skulle fokuseres på i de forskjellige faser av løpene. Alt ble gjennomgått x antall ganger mens jeg lå med beina høyt.
Årsbeste
Kjørte så vanlig prosedyre med oppvarming og var nå klar til første løp. 10,62 på første 100 meter og det var rundt ett år siden jeg har hatt en slik åpning. Litt dårlig første indre sving men greit løp og årsbeste på 39,75. Må si lettelsen var enorm av endelig å få de første 100 meterne til å fungere igjen. Det ble 2.plass på distansen.
Så var det 1000 meter med start i første ytre. Jeg kom greit i gang, men yttersvingen syntes jeg ble lang. Var noe bak min makker opp til 200 meter, men fant etter hvert roen og trykket. Opp til neste passering passerte jeg godt foran min makker. Jeg begynte å bli noe stiv også, men klarte å gjennomføre et ganske solid løp på 1.20,14 og 4.plass på distansen og da 3.plass sammenlagt. Jeg var veldig lettet over at jeg endelig fikk levert to solide løp igjen.
Grovt feilskjær
Neste dag hadde jeg en brukbar åpning på 10,73 og klarte endelig å få satt opp inngangene til svingene skikkelig og kom inn på 39,50 på 500 meter. Det var ny pers og ga 3.plass på distansen. Igjen hadde jeg 3.plass dypt nede i lomma og kun 1000 meter igjen som i VM i Inzell for ett år siden. Det var ikke langt opp til 2.plass, og målet var å klare sølv.
Bra åpning på første 200 meterne og jeg kjente at dette funket. Jeg gikk veldig bra opp til 450 meter, men da fikk jeg et grovt feilskjær som gjorde at jeg holdt på seile inn på feil side av kjeglen inn mot yttersvingen. Tapte en del fart og ble noe stiv, men det var bare å fokusere hardt på å gjøre det tekniske riktig. Jeg malte på det jeg kunne og kom i mål helt utmattet med blytunge bein på 1.19,79, som overasket meg stort etter nesten-fallet.
Jeg sendte kona en tekstmelding og gledet meg til å komme hjem til alle. Som så mange andre utøvere, får jeg vel en medalje i posten sånn etter hvert.
Les også: