– Den vanligste feilen er at folk kjøper mer brød enn de trenger, sier Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for korn og brød.

Hun oppfordrer folk til å fortsette og spise brød, men problemet er at altfor mye av brødet går i søpla. Dermed handler det om to ting – enten å tilpasse innkjøpene til forbruket, eller sørge for å oppbevare det man ikke får spist på en god måte.

– Fordelen med brød er at det er svært enkelt å oppbevare det over tid. Putt det fortrinnsvis i en plastpose og legg det i fryseren når det er så ferskt som mulig. Det kan være lurt å kutte det opp før du fryser det, og bare ta opp akkurat de skivene du trenger, for da vil du alltid spise brød som smaker ferskt, anbefaler hun.

De grove kornprodukter gir uten tvil størst helsegevinst, og en tommelfingerregel er at kvinner bør få i seg 70 gram sammalt mel, mens menn trenger 90 gram om dagen. Ifølge Norsk Helseinformatikk vil det, for en voksen mann, tilsvare fire grove brødskiver eller to tallerkener med havregrøt. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Matsvinnet må reduseres

Det finnes ingen offisielle statistikker som slår nøyaktig fast hvor mye brød som spises eller kastes i norske hjem og i butikkene, men ifølge Matvett så kaster nordmenn i gjennomsnitt 9,6 kilo brød i året (2016), noe som tilsvarer til sammen rundt 100 000 brød om dagen. Framtiden i våre hender anslår at norske butikker kaster 28 millioner brød i året.

– Det er veldig unødvendig å kaste brød, også selv om det har ligget et par dager på benken. Hvis det har begynt å bli tørt så kan du for eksempel lage krutonger til supper og salater eller lage ostesmørbrød eller arme riddere av det, eller du kan fryse det ned og ta det i brødristeren når du skal spise det igjen, fortsetter Nordbø.

Ifølge Helsedirektoratet gikk kornforbruket ned på begynnelsen av 2000-tallet, men har økt de siste tre årene, og helsemyndighetene enes om det er store helsefordeler ved å sørge for at brødet man spiser inneholder store mengder fullkorn.

De grove kornprodukter gir uten tvil størst helsegevinst, og en tommelfingerregel er at kvinner bør få i seg 70 gram sammalt mel, mens menn trenger 90 gram om dagen. Ifølge Norsk Helseinformatikk vil det, for en voksen mann, tilsvare fire grove brødskiver eller to tallerkener med havregrøt.

Trenger ikke være hele korn

Ifølge Matportalen er det en utbredt misforståelse av fullkornbrødet skal inneholde synlige kjerner. Det kan nemlig like godt være bakt på fullkornsmel, som rett og slett betyr at det er malt slik at ikke kjernene synes. En annen ting som er viktig å vite, er at mørkt brød ikke nødvendigvis betyr at det er fullkornsbrød, så sjekk innholdsfortegnelsen.

Brød er uansett en av våre største kilder til karbohydrater, som alle trenger. Men ifølge Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog i Bramat.no er det stor forskjell på hva slags karbohydrater de forskjellige brødene inneholder.

– Grovt brød er en fin kilde til fiber og langsomme karbohydrater, men lyst brød laget av finmalt mel er fult av raske karbohydrater. Raske karbohydrater er bra for dem som trener mye og som trenger raskt påfyll av karbohydrater etter en treningsøkt. Vi andre bør forsøke å kutte ned på raske karbohydrater og heller velge langsomme, som altså det er mest av i grove brødsorter, beskriver hun.

Både grove og lyse brød kan uansett fryses ned, men hvordan dette gjøres kan påvirke smaken. Et godt brød vil også klare seg noen dager på kjøkkenet, selv om dagsferskt brød alltid smaker best.

– Det er vanskelig å gi ett konkret råd, for det avhenger av hva slags type brød det er. Men det viktigste er å oppbevare det på en måte som hinder uttørring, samtidig som ikke det blir for vassent. Hvis ikke man fryser det, er manges erfaring at det holder seg best i papirposen eller i et klede i en tett brødboks, sier Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for korn og brød.