— I dag er hverdagskroppen blitt et tabu. Men da vi kom med Kroppen -serien i 1981 husker jeg det som uproblematisk å vise nakne mennesker på TV. Det sier Trond-Viggo Torgersen (62), mannen som lærte oss over 40 det som er verdt å vite om kroppen. Nå er det en ny TV-lege som guider barn gjennom kroppens små og store mysterier. Line Jansrud (29) er programleder i NRKs Newton.

HVERDAGSKROPPEN, DEN HELT VANLIGE KROPPEN, A4-VARIANTEN SOM IKKE SPILLER PÅ SEX, GJØR MANGE FLAU.

Hun var ikke født da Torgersen overrumplet TV-seerne med nakne kropper. Nå er det hun som lærer barn og unge om pubertet og kropp og sånn på TV. Hun deler Torgersens oppfatning: Hverdagskroppen, den helt vanlige kroppen, A4-varianten som ikke spiller på sex, gjør mange flau, skriver Aftenposten.no.

De har flere med seg. Fritt ord-direktøren skapte debatt med sin tabuliste i Aftenposten nylig. Naturlig nakenhet var ett av tabuene på listen. Knut Olav Åmås: Ti norske tabutemaer

Mathias (10): – Det hender faktisk noen ganger at kroppen min gjør meg flau. Jeg vet ikke helt hvorfor, det er bare en følelse. Det kan for eksempel hende i garderoben etter gymmen. Da er det en del bråk, for eksempel at noen roper: Han der har sixpack. Noen bare går inn i dusjen, de bryr seg ikke, mens andre venter – de sier det er ekkelt å stå sammen med andre når de dusjer.

«Dette dreier seg ikke om å vise frem kropp og hud. Det er jo samfunnet fullt av, ikke minst i medier og reklame, i kunst og kultur. Jeg tenker på det faktum at naturlig nakenhet er blitt ... unaturlig. I garderoben og dusjen på treningssenteret og i svømmehallen, i skolegarderobene. Jeg snakker for eksempel om nakenhet som ikke er erotisert eller seksualisert, men som har en funksjon (for eksempel å bli ren). Det er en paradoksal kontrast mellom all nakenheten i mediene og skrekken for den i vårt alminnelige liv.»

Newton vil normalisere kroppen

Programleder Line Jansrud merket seg Åmås påpekning og mener de er på rett vei med den nye pubertetsserien som i vår vises i Newton på NRK1. Målgruppen for programmet er de mellom 8 og 12 år.

VÅRT HÅP ER AT VI KAN BIDRA TIL Å GJØRE HVERDAGSKROPPEN MER NATURLIG FOR BARN.

Hedda Emilie (10): – Jeg kan være engstelig for at noen skal merke det når jeg kommer i puberteten, eller at jeg får mensen på skolen. Det er litt pinlig hvis noen får vite det. Guttene sprer sånt over hele skolen. Dusjing synes jeg er greit, men jeg liker ikke når gutter på skolen sier: Begynner du å få pupper. Jeg tror de sier det for å tøffe seg, noen tror det er kult.

— I serien viser vi at kropper er veldig forskjellige, for det tror vi vil gi barn selvtillit. Vårt håp er at vi kan bidra til å gjøre hverdagskroppen mer naturlig for barn, sier Line Jansrud.Foran kamera går Jansrud rett på sak. Hun tegner melkekjertler og melkeveier på en pupp, løfter en penis – ekte eksemplarer, naturligvis. Hun bruker spruteflaske for å vise hva guttetissen kan. Hun legger hundrevis av egg utover gulvet for å vise hva en eggstokk er, heller teaterblod i bind for å vise oppsugingsevnen og koker maisenna i vann for å få til en væske som kan minne om ekte utflod.

— Jeg mener det er viktig å være så direkte, for det bidrar til å avmystifisere kroppen. Hvis vi går omveier, sier vi implisitt at kroppen er noe flaut, noe tabubelagt. Og et annet poeng – hvor skal barn få se en ekte kropp i våre dager? sier Jansrud.

For over 30 år siden kom Trond Viggo Torgersen med Kroppen-programmene – en serie som helt frem til i dag er blitt brukt flittig som skoleundervisning. Foto: Barbara Halden

La vekt på å vise forskjellige kropperNakne kropper var ingen mangelvare da Trond-Viggo Torgersen laget 13 episoder med Kroppen i 1981. Han minnes spesielt en innkjøpt scene som viste mange, mange nakne mennesker – fra små barn til unge, voksne og gamle.

Mikkel (10): – Ja, jeg kan være flau over egen kropp. Jeg prøver å tenke at de fleste er like, bare litt annerledes. I dusjen kan det være en del erting. Han har så liten tiss, og sånn. Det blir sagt mye rart – noen gutter snakker om at jentene er sexy, men vet ikke hva det er. Det blir sikkert mer krangling når vi kommer i puberteten – guttene og jentene blir kanskje mer hver for seg. Da blir det mer sånn at man må være kul for å passe inn.

— Vi gjorde også en del nakenopptak selv og la vekt på å vise folk med veldig forskjellige kropper. Det var forskjellige former og farger, noen var i puberteten, andre var godt voksne. Vi ville vise helt vanlige kropper, sier Torgersen, som minnes dette som helt uproblematisk den gangen. Han undrer seg over at det er blitt vanskeligere å forholde seg til helt vanlig nakenhet. Nakne kropper ser vi mer av enn noen gang før, men ofte er den seksualisert, for eksempel i reklame. Torgersen mener ny teknologi forklarer noe av forvirringen rundt hva som er normalt.- Vi har en helt annen billedtilgang. Internett har skapt kroppsidealer som er koblet til pornografi, noe som gjør at du ser din egen kropp i et nytt lys, sier Torgersen.

Mobiltelefonen har gjort alle til fotografer

Mobiltelefonen har gjort oss alle til fotografer, men det er ikke alltid moro. Torgersen med sitt kjente ansikt opplever ofte at noen vil fotografere ham. Og noen spør ikke engang. Som 12-åringen i svømmehallen som mente det måtte være helt greit å ta bilde av Torgersens kjendisvenn – i dusjen.

Robin (10): – Det er i dusjen på skolen det er mest snakk om kropp. Jeg prøver å ikke bry meg. Det hender noen slenger meldinger – «har du trent i det siste?» eller «du er tykk». Jeg kan se at noen haler ut tiden, de vil dusje for seg selv. Før- og etter dusjen er de veldig raske med å surre håndkleet rundt seg. Noen bruker så lang tid at de kommer for sent til neste time.

— Sånn blir telefonen et nytt øye. Risikoen for å bli avbildet naken gjør at barn risikerer å møte egen flauhet i andres bilder. Dusjing i skolesammenheng må etableres som et privat område – det kan sammenlignes med å være på do, sier Torgersen.Ved Oppsal skole i Oslo opplever helsesøster Nina Sandberg at barn og ungdom fått et stadig mer anstrengt forhold til kroppen, og at problemet er økende. Hun forteller at elevene har ønsket seg kjønnsdelt svømmeundervisning, men at skolen har valgt å holde på den tradisjonelle, klassevise inndelingen.

— For mange er det et stort problem å ha svømming, eller å dusje etter gymtimen. De er ukomfortable med egen kropp, de sliter med å vise seg frem for andre, sier Sandberg. Hun har vært helsesøster i over 30 år, mer enn 10 av dem på Oppsal, og hun tror barnas trøblete forhold til nakenhet og egen kropp kan komme av et sterkt ønske om å lykkes på alle områder.

Mathea (10): – Noen ganger blir jeg flau over kroppen. Men jeg prøver å ikke tenke på den måten, men heller at – det her er meg, sånn er jeg. Noen kommenterer kroppen min, men det er ting jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg kan for eksempel ikke bestemme meg for at det skal begynne å vokse lyst hår på hodet mitt. Noe baksnakking er det, men du får flere venner hvis du ikke baksnakker.

— De skal mestre skolen, være populære, ha de riktige klærne – og så er det naturligvis utseendet, sier hun. Hun mener sosiale medier forsterker bekymringene hos barna.- Er det noe de ikke lykkes med, så spres det så raskt, det er så mange som får vite om det.

Jansrud føder på TV

Da Line Jansrud gikk på skolen, var det helt naturlig å dusje naken sammen med de andre jentene i klassen. Nå registrerer hun at bikini ikke er uvanlig i dusjen på treningssenteret, og hun får jevnlig høre historier fra barns skolehverdag hvor dette er blitt et problem. Med pubertetsserien på TV vil hun bidra til å gjøre nakenhet naturlig, og hun sparer ikke seg selv. Jansrud som er gravid, har latt seerne få være med helt fra hun tok graviditetstesten, og de skal etter planen få være med helt til babyen kommer.

— Barn fortjener å få se en fødsel. For en fødsel er som kroppen noe av det mest fantastiske – og naturligste – på denne jord.