Konserndirektør Reidar Fuglestad i Dyreparken utvikling sier hovedhensikten med å spore gjestenes bevegelser under deres opphold i parken, er å kunne yte bedre service. Foto: Arkivfoto VALERIE KUBENS
Ned hjelp av nettvardene kan eksempelvis Dyreparken varsle gjestene som befinner seg i nærheten av Hakkebakkeskogen når det er lite kø til parkens nyeste attraksjon. Foto: Vegard Damsgaard

— Når vi følger bevegelsesmønsteret til en gjest i parken, er hovedhensikten å gi dem bedre service, sier konsernsjef Reidar Fuglestad i Dyreparken utvikling.

Daglig laster 500 av Dyreparkens besøkende ned en app som godkjenner at parken via små radiosendere kan sende dem varsler.

Forutsetningen er at gjesten som har lastet ned appen befinner seg innenfor en viss radius av senderen med sin mobiltelefon.

Ifølge Dagens Næringsliv, som først omtalte saken, finnes det totalt 3000 slike radiosendere eller nettvarder i landet, 150 av dem i landsdelens største attraksjon.

- Øker gjestetilfredsheten

Reidar Fuglestad sier utplasseringen av nettvarder i Dyreparken er nytt for sesongen.

Konserndirektør Reidar Fuglestad i Dyreparken utvikling sier hovedhensikten med å spore gjestenes bevegelser under deres opphold i parken, er å kunne yte bedre service. Foto: Arkivfoto VALERIE KUBENS

— Det er et pilotprosjekt, for å se om dette er noe vi kan bruke til å utvikle oss og øke gjestetilfredsheten. - Tidligere har vi kunnet synse om deres bevegelser, nå får vi fakta om hva som er viktig for dem, sier Fuglestad.

Ett konkret eksempel er at en gjest som befinner seg i nærheten av løvene, kan motta melding om at det er 15 minutter igjen til fòring. Et annet er å gi info om at akkurat nå er det lite kø til Hakkebakkeskogen.

— Det er den type tester vi gjør nå. Ønsker de denne informasjonen? Blir de påvirket? Når dataene er analysert, vurderer vi om dette blir permanent fra 2016, sier Fuglestad.

- Har dere fått reaksjoner fra folk på bruken av nettvarder og at parken dermed sporer deres bevegelser?

— Jeg går ut fra de som er kritiske lar være å gjøre det. Onsdag var det 500 av 22.000 besøkende som lastet ned appen. Vi påtvinger ikke dette på noen, de må ville det selv og gi aksept for det, sier Fuglestad.

- Kommer dere også til å bruke appen kommersielt, til å pushe tilbud og reklamere for produkter?

- Å selge pølser på den, er lite sannsynlig. Jeg tror ikke det er en måte å øke kundetilfredsheten på. Hovedhensikten er at de skal få maksimalt ut av opplevelsen hos oss, understreker Fuglestad.

Datatilsynet er bekymret

Datatilsynet er kritiske til nettvarder, og mener teknologien utfordrer personvernet. (artikkelen fortsetter under bildet)

Ned hjelp av nettvardene kan eksempelvis Dyreparken varsle gjestene som befinner seg i nærheten av Hakkebakkeskogen når det er lite kø til parkens nyeste attraksjon. Foto: Vegard Damsgaard

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver teknologidirektør Atle Årnes at det fremover kan bli umulig å bevege seg med mobilen utenfor hjemmet, uten at man rapporterer lokasjon og interesser til ulike aktører.Den enkeltes personopplysinger er et betalingsmiddel som kommer i spill, påpeker Årnes.

— I Dyreparkens tilfelle er sporingen frivillig, og brukeren bestemmer selv om hun vil slå den på eller av. Til slik bruk er teknologien relativt harmløs, sier teknologidirektør Hallstein Husand til Fædrelandsvennen.

Det er potensialet for misbruk som bekymrer.

- Personopplysninger er en ettertraktet vare. Frykten er at opplysninger til ett formål brukes til noe annet som du ikke har kontroll på og som ikke er ønskelig, sier han.

— I dag kan du til en viss grad velge selv. Men om vi i fremtiden får lokasjon som standard i mobilens operativsystem, faller dette valget bort, påpeker Husand.

Reidar Fuglestad har forståelse for at mange er skeptiske til nettvarder.

— Uten tvil. Alle bør være bevisste på hvordan opplysningene vi legger igjen overalt kan bli brukt. I Dyreparken forholder vi oss selvsagt til hva lovverket sier om oppbevaring av data, sier han.

— For vår del vil det virke mot sin hensikt om dette oppleves påtvunget. Derfor må vi gå varsomt fram og være nøye på at gjestene opplever det formålstjenlig, sier Fuglestad.

Ifølge assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere post- og teletilsynet) finnes det ingen statlig myndighet som har oversikt over hvor de norske nettvardene er plassert.