— Miljøsaken kan ikke vinnes sak for sak så lenge den presses gjennom et miljøfiendtlig system, sier Kristian Landmark fra Rødt.
Faren hans, Kjell Landmark, var med å starte Sosialistisk Folkeparti. Moren hans er den profilerte Miljøpartiet de Grønne-politikeren, Birte Simonsen. Kristian Landmark selv er tredjekandidat for Rødt før kommunevalget i Kristiansand. Det er partiet han mener har den beste miljøpolitikken i norsk politikk.
— Frokostbordet hjemme hos oss var alltid preget av verdenspolitikk og spesielt miljøpolitikk, sier Landmark.
Grønn før
Han møter Fædrelandsvennen iført en mørkeblå blazer. Ved stortingsvalget for to år siden var han med i folden til De Grønne. Strategien fra Miljøpartiet om å stille seg utenfor den tradisjonelle rød-blå-tankegangen, gjorde at han byttet beite.
— Jeg befant meg i en posisjon der jeg hele tiden måtte forsvare blokkuavhengigheten til partiet. Det ble slitsomt for meg, som er sosialist av hele mitt hjerte. Det var sånn jeg opplevde Miljøpartiet De Grønne også: Jeg vet jo at de heller mot venstre politisk, sier Landmark.
Han sier at mor og sønn fortsatt snakker sammen til tross for overgangen og ler en anelse karikert. Grønn og rød ideologi henger tross alt sammen, ifølge sønn. For tredjekandidaten på Rødts liste mener det er direkte unaturlig for et miljøparti å jobbe med høyresiden i norsk politikk da høyresidens ønske om konstant økonomisk vekst satt opp mot et bærekraftig miljø representerer rake motsetninger. Eller at ønsket om vekst er et miljøfiendtlig system, for å bruke Landmarks ord.— Det å skulle påvirke og jobbe med eksempelvis Høyre, som har en ideologi som er fundamentalt forskjellig fra den vi trenger for å skape en bærekraftig fremtid, gjorde det vanskelig å være medlem i de Grønne, sier Landmark, som mener De Grønne vil tjene på å plassere seg på den politiske aksen.
Mest mulig tunnel
Avtroppende Høyre-ordfører i Kristiansand, Arvid Grundekjøn, roser overfor Fædrelandsvennen den 5. august planen om å legge gjennomgangstrafikken fra E18 og E39 utenfor sentrum som et godt miljøtiltak. Landmark erkjenner det er uheldig med trafikken gjennom sentrum, en vei han påpeker Rødt jobber i årevis for å unngå. Rødt mener ikke løsningen er en firefelts motorvei, men vil ved et trasévalg gå for mest mulig tunnel og minst mulig inngripen i skog og mark. Landmark etterlyser at miljøtanken kommer først, ikke motsatt, som han mener er regelen nå.
— Løsningen trenger ikke komme i form av en firefelts motorvei. Vi har flere og bedre muligheter. Vi vil i den kommende diskusjonenomtrasévalgkjempe hardtfor at størst mulige veistrekk går gjennom tunnel og at inngripenen i skog og mark blir minst mulig.Rødt vil fortsette å være markagrensas fremste politiske forsvarer, sier Landmark.
Se også: Rødt med utradisjonell valgkampvideo
— Miljøpolitikk blir ofte redusert til en merkelapp man setter på i etterkant av politiske avgjørelser for at miljøopptatte mennesker skal bli fornøyde. Man bør i stedet ha miljøperspektivet med i alle deler av politikken, sier Landmark.
Handlingsrom
Landmark snakker om handlingsrom. Han forklarer det som grensene lokalpolitikerne stilltiende har etablert for politikken, som blir redusert til å omhandle færre temaer enn ønskelig.
— Det som skjer når man innrømmer handlingsrommet miljøpolisk, er at man må forholde seg til ansvaret for å benytte seg av den ambisjonen som følger med. Hvorfor skal man for eksempel ikke prøve å skape en miljøby som blir internasjonalt kjent på grunn av grensesprengende tiltak? Handlingsrommet man har som lokalpolitiker er vanvittig mye større enn man tror, sier Rødt-politikeren.
- Kommunevalget handler om sak
Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, førstekandidat for Miljøpartiet de Grønne i Kristiansand, er uenig med sin gamle partifelle. Miljøpartiet de Grønne mener lokalvalg er sak for sak og ønsker heller en systemendring på nasjonalt og globalt nivå.
— Kommunevalget handler om sak. Klimasaken er så alvorlig at det er viktig å få gjennom noe nå. Da kan vi ikke bry oss om partifarge på ordføreren. Når det er sagt, jobber vi også for systemendring nasjonalt og globalt, sier Ulltveit-Moe.
— Vi tror vi oppnår mest ved å jobbe med både venstre- og høyresiden.
Hun sier det er fint at man bytter parti, og minner om at De Grønne også har hatt overganger til partiet etter stortingsvalget. På spørsmål om det er unaturlig å jobbe med høyresiden, mener Ulltveit-Moe det er et lite sannsynlig samarbeid.
— Kristiansand høyre har gjort mye dumt, og de henger i en veldig tynn tråd etter ønske om ny vei rundt Kristiansand, parkeringshus under torvet, sier Ulltveit-Moe, som legger til at hun finner mye god miljøpolitikk i de konservative tanker hun mener eksempelvis Kåre Willoch representerte.
To fylker - to verdener