Camilla Läckberg er ute med sin niende kriminalroman om ekteparet Erica Falck og Patrik Hedström. Mens Falck skriver bøker om uløste krimmysterier, er mannen hennes den lokale politistasjonens skarpe etterforsker.Boka starter med at en jente løper ut i veien og blir påkjørt av en bil. Men det er ikke det verste som har hendt henne, viser det seg. Samtidig som politiet jobber med denne saken og flere andre forsvinningssaker, har Falck sitt eget prosjekt. Hun prøver å få Laila Kowalska til å fortelle om hvorfor hun drepte mannen sin for nesten 30 år siden.
I den først e halvdelen av boka bruker Läckberg mye plass på å skildre de ulike karakterene som bor rundt det lille tettstedet Fjällbacka i Sverige. Noen karakterer skjønner du at er onde ved første beskrivelse. Andre er det hele tiden noe som det bare skurrer ved. Det er noe, men det er først mot slutten i klassisk whodunnit-stil at man får vite hvem morderen faktisk er.
Camilla Läckberg skriver godt, men det er likevel en noe treg start på boka. Skildringene av karakterene tar mye plass, og det først mot de siste hundre sidene av boka at spenningen stiger, og at man virkelig blar om sidene i rasende fart for å få svar på hva som egentlig har skjedd.
Dette er med andre ord en helt grei kriminalroman, som har alt det man ber om i denne sjangeren. Et lite tettsted, mord, flere mistenkelige karakterer, en ubrukelig politisjef, og en, eller i dette tilfellet, to skarpe hjerner som løser mysteriet. Det Løvetemmeren skiller seg ut på, er en virkelig overraskende slutt. For når du tror at du har forstått hele sammenhengen, så har du ikke det allikevel. Dette er en slutt som man grøsser av når man er ferdig med den siste siden. Det skal Läckberg ha honnør for. Ellers er dette en krim helt på det jevne. Du blir underholdt, men totalt sett er det ikke særlig originalt.