Neil Young er en mann av utrettelig engasjement, det skal han ha. Men i senere år har de stadig mer eksentriske påfunnene hans hatt det med å komme i veien for både lytteglede og budskap. Og «Earth» må være det mest eksentriske han har funnet på til nå.
En god ting man kan si om albumet, som består av innspillinger fra fjorårets turné med Willie Nelsons sønner Lukas og Micah, er at det tydeliggjør en av de røde trådene i Neil Youngs mildt sagt omfangsrike livsverk: bekymringen for planeten. Han uttrykte den gjennom «After the Gold Rush» i 1970 og han gjør det igjen i nye «People Want to Hear About Love». Her samler han disse og andre miljørelaterte låter — blant dem halvt glemte godbiter som «Human Highway», «Hippie Dream» og «Western Hero» - i jevnt over inspirerte versjoner. Hadde det bare ikke vært for dyrelydene, kunne dette ha vært et av Youngs bedre live-abum.
Joda, du leste riktig: dyrelydene. Over gitarsoloer og publikumsjubel har vår mann dubbet inn lyden av klukkende høns, kvekkende frosker og vrinskende hester. Enkelte vil kanskje synes at det virker som en festlig idé, men - tro meg - etter én time og 37 minutter har du mest lyst til å kvele den neste kua du hører.