Martine Hemstad Lyslid (25) har diabetes type1, og er en av flere tusen nordmenn som berøres av de nye helsekravene til førerkort som gjelder fra 1. oktober.

– De nye helsekravene som må oppfylles for å få førerkort skal gi god trafikksikkerhet og lik behandling for folk i hele landet, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet til Aftenposten.

Personer som har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må få helseattest fra lege. Det er helsekravene som skal vurderes av lege som nå er nye.

For eksempel blir det stilt strengere krav til sjåfører med diabetes og sjåfører som bruker noen typer vanedannende legemidler. Det presiseres at mennesker som over tid må bruke sterke medisiner risikerer ikke å få sertifikat (se faktaboks).

Trafikksikkerhet i høysetet

Hemstad Lyslid er leder av Ungdiabetes nasjonalt. Hun er glad for de nye, strengere førerkortreglene, selv om det for hennes del medfører at hun må til fastlegen hvert femte år for å få erklæring på at hun er i stand til å kjøre bil.

– Legen vil vurdere om diabetesen min er godt regulert, slik at jeg kan kjøre bil uten konsekvenser, sier Hemstad Lyslid.

Hun mener trafikksikkerheten er det viktigste.

Personer som har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må få helseattest fra lege. Martine Hemstad Lyslid, leder av Ungdiabetes, mener dette er viktig for trafikksikkerheten. Foto: Stein Bjørge

– At legene nå får et større ansvar for å vurdere hver enkelt person, ser vi på som riktig. Samtidig ser vi faren for at enkelte vil la være å fortelle om hele sykdomsforløpet sitt fordi de engster seg for å miste sertifikatet, sier Hemstad Lyslid.

Fastlegene får større ansvar

I følge Helsedirektoratet blir prosessen med førekort enklere enn før.

Tidligere har mange måttet søke dispensasjon hos fylkesmannen. Årlig har det kommet om lag 18.000 slike søknader.

Også Legeforeningen mener de nye helsekravene er betraktelig bedre enn de forrige.

Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), mener fastlegene nå får et større ansvar. Han tror ikke at antall konsultasjoner kommer til å gå veldig opp, men at mange av dem blir mer omfattende.

– Fylkesmennene skal spare inn 50 stillinger når arbeidet overføres til oss. Det sier noe om ekstraarbeidet fastlegene må utføre, sier Brelin.

Han tror legene må bruke ekstra tid på pasienter som er i gråsonen, som må utredes av spesialister før de kan få nytt førerkort.

Petter Brelin er imidlertid mest opptatt av legeshopping; at pasienter som får avvist ønsket om helseattest hos fastlegen, går videre til andre leger og der blir funnet friske nok.

– Kan bli noen diskusjoner hos legen

Svein Lie i Helsedirektoratet deler ikke Brelins bekymring.

– Det har alltid vært slik at en pasient kan gå til en annen lege hvis han eller hun ikke får attest. Legen gir en sakkyndigerklæring. Det er Vegvesenet som fatter de endelige vedtakene, sier han.

– Hvordan kan dere unngå at fastlegen er for lojale mot pasienten og ikke tar belastningen med å si nei til helseattest?

– Vi har brukbare tester, og det beste rådet er at legen faktisk gjennomfører testene, oppfordrer Petter Brelin.

Han har selv tatt en rekke førerkort.

– Mange opplever det som dramatisk. Noen opplever at de mister verdigheten. Jeg er overbevist om at det kan bli noen diskusjoner mellom pasient og fastlege på legekontorene, og at dette kan være en vanskelig situasjon.

Petter Brelin er likevel mest bekymret over at de nødvendige skjemaene ikke er på plass, og at legene ikke er forberedt til å starte arbeidet allerede mandag.

Helsedirektoratet mener imidlertid at alle leger da skal ha tilgang til skjemaene.

– De som mot formodning ikke har det, kan selv laste dem ned fra Helsedirektoratets hjemmeside, sier Svein Lie.