Det er et rått spill om penger og makt som pågår mellom Kjell Inge Røkke og det Kjell Almskog-dominerte Kværner i disse dager. Etter forgjeves å ha tilbudt Aker Maritime til Kværner gjennom lengre tid, lot Røkke Aker Maritime kjøpe rederiet Bergesens store aksjepost i Kværner tidligere i sommer, og satte dermed tommeskruen på overfor Almskog. Svaret derfra kom mandag: Kværner tilbyr seg å kjøpe hele Aker Maritime mot oppgjør i Kværner-aksjer. Røkke spilte imidlertid ballen kjapt tilbake og lot motparten få vite at budet var uakseptabelt lavt. Så dro han på bjørnejakt i Canada.Offshore— og leverandørindustrien i Norge roper etter omstrukturering. Men ettersom medisinen nødvendigvis blir besk, er ingen villig til å ta den første skjeen. Både Aker Maritime og Kværner har to store offshoreverft hver. Det er minst ett for mye, selv ut fra optimistiske vurderinger av Olje-Norges fremtid. Når nedleggelsene etterhvert tvinger seg fram, blir virkningene store i lokalsamfunnene. Ikke bare har hvert verft tusenvis av ansatte, ringvirkningene blant underleverandører og i offentlig sektor blir i tillegg svært følsomme. Men dessverre må det nok til. Lokalt har vi også fått en smakebit: Maritime Promecos verft på Andøya i Kristiansand ligger tilnærmet øde etter at den foreløpig siste RamRiggen forlot det på lekter i vår. Den neste blir neppe sveiset sammen der, men i Polen eller et annet land med lavere kostnadsnivå enn vårt. På Andøya ser det ut til å gå mot boliger.Det er andre lokale forhold som gjør at vi gjerne skulle se Aker Maritime og Kværner i et lykkelig ekteskap. Boreteknologimiljøet til Aker Maritime på Dvergsnes i Kristiansand er inne i en vanskelig periode. Ordrebøkene er nesten tomme, samtidig som uroen på eiersiden plager de ansatte og kan virke belastende i markedet. Får ikke miljøet mer å gjøre framover, er faren at det skrumper så mye inn at det ikke blir i stand til å ta de virkelig store jobbene når de en gang dukker opp igjen. For det gjør de nok, om utstyret nå skal til Nordsjøen eller - mer sannsynlig, fjernere farvann.Kværner har ikke egen teknologi av den typen som dyrkes på Dvergsnes. Samtidig er både Kværner og Aker Maritime små i forhold til dem som virkelig kontrollerer oljesektoren - de multinasjonale oljeselskapene og noen få, store utstyrsleverandører. Sammen vil imidlertid de to norske selskapene kunne utrette mer ute i verden enn de klarer hver for seg. Det vil komme Sørlandet til gode gjennom vekst i det høyteknologiske og høyutdannede miljøet som har sitt sentrum på Dvergsnes, men som også omfatter en hel skog av underleverandører i landsdelen.Derfor håper vi at kamphanene Røkke og Almskog kan slutte fred, og at utfallet av dagens viderverdigheter blir et selskap som er internasjonalt slagkraftig, og som gir gode vilkår for et av Sørlandets aller viktigste nærings- og teknologimiljøer.