Vi legger liten vekt på jobbkarriere og utdanning. Faktisk ligger vi på bunn i Europa når det gjelder å verdsette utdannelse. Dermed skiller vi oss merkbart ut fra europeere for øvrig, som mener at skole, jobb og karriere er viktigst for å leve et godt liv.Disse forskjellene kommer til syne i nye data fra Europabarometer — en stor europeisk undersøkelse, der nær 20.000 personer fra 15 EU-land og Norge har deltatt. Forskerne er ikke overrasket.- Ferie og fritid står dødssterkt hos nordmenn. Bare ta en tur på Maxbo og se på køene! Folk investerer massivt i ferieboliger nå i mai, sier antropolog Runar Døving ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO).At nordmenn svarer slik at vi scorer høyest på nytelsestoppen i Europa, er ikke nødvendigvis et utslag av refleksjon og selvinnsikt, understreker Døving.- Folk svarer uten å tenke seg om. Ideen om det gode liv i Norge er i så stor grad koblet til fritid og hytteliv at folk ikke tenker over hva begrepet innebærer. Kos og hygge er et sterkt ideal.- Og kos kan man ikke ha på jobben?- Nei. For å nyte, må nordmenn yte først. Men selv om arbeidsmoralen er streng, har folk et ureflektert forhold til arbeidets betydning. Kos og fritid er virkelig ikke uavhengig av arbeidslivet. De som har jobb, tenker ikke over hvor privilegerte de er, sier Døving.Også førsteamanuensis Christer Thrane ved Høgskolen på Lillehammer legger vekt på at nordmenn er puritanere - innerst inne.- På jobb er vi opptatt av å bli ferdige, for å kunne nyte og gjøre oss fortjent til fritiden etterpå - i kontrast til mange søreuropeere, som tar lang lunsj med vin til, og heller jobber lengre dager, sier Thrane, som har tatt doktorgrad på nordmenns fritidsvaner.- Jeg tror likevel vi kommer likt ut når det gjelder effektivitet, iallfall sammenlignet med franskmenn og spanjoler. Fritidsfokuserte medier

Også andre verdiundersøkelser viser at nordmenn er blitt mer og mer opptatt av fritid de senere årene. Vi har god råd, har fått ei ferieuke ekstra og norske medier bruker mye spalteplass på reiselivssider, fritids- og livsstilsstoff.- I dag er fritid et utbredt samtaletema, både på Skavlan og rundt lunsjbordet. Det var viktig tidlig på 90-tallet også, men da ble det ikke skrevet kilometervis om det, sier Thrane.- Etter mitt syn er dette økte fokuset i større grad et medieskapt fenomen enn uttrykk for en reell holdningsendring. Fremdeles tar bare de færreste et sabbatsår for å utvikle seg selv. For folk flest er det «business as usual».Døving er ikke helt enig. Han mener at nordmenns lidenskap for fritid er uttrykk for et viktig, kulturelt fenomen.- Folk bruker mye penger på fritiden sin. Husk at det er en vekselvirkning mellom tilbud og etterspørsel, forbrukere og medier, sier antropologen. «Unormalt» å like å jobbe

Nyrike nordmenn lever i et samfunn med lav arbeidsledighet. I mange yrker kan man gjøre gode penger med relativt lav utdanning. Faktisk ligger vi her på bjerget hele 20 prosentpoeng bak våre nordiske naboer når det gjelder å verdsette utdanning.- Å gjøre karriere er et litt negativt ladet begrep i Norge. Det antyder at du er egoistisk, og det er ikke populært. Man skal heller lære å kose seg. En nordmann skal heller ikke si at han liker å jobbe, eller vil bruke ferien på å arbeide. Da blir han ikke sett på som normal, hevder Døving.Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste har hatt ansvar for den norske delen av undersøkelsen.kjersti.mjor@bt.no