Kvinnen i slutten av 20-årene har kjent på kroppen å være budbringer og mellom-mann. Hennes råd til foreldre som skiller seg er: Snakk med hverandre, ta de ubehagelige samtalene og klinsjen. Foto: Kristine Grue Langset
Kvinnen i slutten av 20-årene har kjent på kroppen å være budbringer og mellommann. Hennes råd til foreldre som skiller seg er: Snakk med hverandre, ta de ubehagelige samtalene og klinsjen. Foto: Kristine Grue Langset

Selvom det er flere år siden skilsmissen, kvinnen i slutten av 20-årene sier følelsen av å være en budbringer fremdeles er tilstede siden foreldrene ikke snakker sammen.

— Konflikten etter skilsmissen har påvirket forholdet ikke bare mellom mamma og pappa, men relasjonene mellom oss alle – også mellom meg og søsknene mine, sier kvinnen i dag.

Hun er en av mange som har fortalt om sine erfaringer etter at vi den siste tiden har skrevet flere saker om skilsmisse og om at et av fire foreldrepar er i høy konflikt etter et brudd.

LES OGSÅ:

Skilsmissen skjedde den sommeren da hun var 11. Dagen da hun og søsknene fikk høre fra foreldrene under frokosten: «Vi har noe vi vil fortelle dere» og den ampre stemningen dagene rundt, vil alltid stå klart for henne.

— Det var ingen i familien som ble overrasket. Mamma og pappa hadde kranglet over matbordet i mange år. Men ingen kunne forutse at konflikten skulle bli så stor og langvarig som denhar blitt. Den har påvirket min relasjon til begge foreldrene mine i alle år siden , sier hun.

Faren flyttet ut den høsten.

— Jeg følte at mamma kryssforhørte meg etter hver gang jeg hadde vært på besøk hos pappa og hans nye kjæreste. Hun var svært vitebegjærlig på hva jeg hadde gjort og opplevd hos dem. Jeg måtte bringe videre beskjeder som «Mamma sier du ikke får lov til å ringe til meg når jeg er hos henne» og «Mamma liker ikke at hun (den nye kjæresten red. anm.) kjøper klær til oss». Det var fryktelig slitsomt, sier hun.

- Beveger seg i et minefelt

Jannicke Tindberg har lang erfaring som familieterapet, nå er hun ansatt ved Enerhaugen familiekontor i Oslo.

— Barn blir stresset av å være budbringere mellom mamma og pappa. De må bevege seg i et minefelt, må balansere rettferdighet og lojalitet og må leve to separate liv. Barn ønsker å være barn, de skal slippe å måtte ordne opp og bestemme ting. Alt fra store ting som samvær til mindre ting som vasking av tøy og få det brakt frem og tilbake, sier hun.

Familieterapeut Jannicke Tindberg Foto: Privat

— Voksne er rollemodeller for barn, det er ingen god lærdom å se på når foreldre håndterer en konflikt på denne måten, legger hun til. - Hvor skadelig kan det være for barn å måtte være en slik budbringer?

— Barn er så forskjellige og har ulikt utgangspunkt når det gjelder ressurser. Men er det noe forskning er entydig på, så er det at barn blir skadelidende når skilsmissen utvikler seg til å blir en konflikt mellom de to voksne. Barna blir triste og ulykkelige og rett og slett frarøvet en barndom., sier Tindberg.

Kommunikasjon går via barna

I forrige uke ba vi leserne fortelle om sine erfaringer fra da moren og faren skilte seg. Det kom inn mange svar, flere av dem inneholdt problemstillingen: Å være budbringer mellom foreldrene.

«De gikk fra hverandre når jeg var 17 år. En lettelse. Selv før bruddet gikk mye av kommunikasjon via meg og broren. De har aldri snakket sammen etter det. De baksnakket hverandre og mamma skyldte på oss barna for at vi ikke stoppet bruddet. Sårt. », skriver «Maja»

«Thea» synes det er sårt å måtte velge mellom foreldrene i høytider.

« Det verste er å være mellommann. All kommunikasjon dem imellom går via barna. Det er til tider slitsomt. Også det og hele tiden måtte velge mellom mamma og pappa da det gjelder høytider, ferier osv. Jeg vet jeg skuffer en part. Det gjør vond t.», sier hun.

Samme frustrasjon deler «Marianne»:

« Foreldrene mine snakket aldri sammen. All kommunikasjon gikk gjennom meg og søsknene . Dette har gjort både familiebursdager og ikke minst konfirmasjonen min veldig vanskelig. Det er ikke lett og alltid måtte velge side, det er umulig å glede begg e.»

- Straffe den andre gjennom oss

« Veldig vanskelig. Av mangel på et bedre ord, var det ganske klart at de hatet hverandre. Det ble ikke lettere av at de baksnakket hverandre gjennom meg og søsknene mine. Det verste er at vi har blitt mer som en eiendel de deler på annenhver uke», skriver «Stian».

Også Line opplevde å måtte være mekler, tross sin unge alder da foreldrene skilte seg.

« De skilte seg når jeg var 7 år. Det var mye krangling og ting ble litt bedre etter de gikk fra hverandre. Etter bruddet ble det jeg som måtte mekle og kommunisere beskjeder. Opplevde ofte at den ene skulle straffe den andre gjennom oss. », skriver hun.

Sletter bilder fra datamaskinen

Når familieterapeuter står overfor slike konflikter, prøver de å si til foreldrene: Rydd opp skill ut hva som handler om parkonflikten og hva som handler om foreldreskapet. Alt gørret, grumset og krenkelsen i parforholdet må ikke forgifte foreldreskapet slik at barna ubevisst er dem som blir straffet.

— I ytterste konsekvens, og det ser vi noen ganger, er konflikten så omfattende og barneperspektivet så fraværende at det er snakk om omsorgssvikt, da må vi varsle barnevernet, sier Tindberg.

— Barn trenger en tilknytningsforsikring hele tiden, det skiller dem fra voksne. Dessuten har de behov for en rød tråd i livene sine mellom nåtid, fortid og fremtid. Vi ser blant foreldre som etter en skilsmisse river ut fra fotoalbum og sletter fra datamaskinen bilder av barnet sammen med den andre forelderen. Det er forbudt å snakke om mamma og pappa som engang kjæreste. Det er svært negativt for barnet når man slette viktige minner fra barns liv på denne måten og prøver å viske ut forhistorien, sier Tindberg.

Kvinnen som opplevde at foreldrene tok ut skilsmisse har følgende råd å komme med - til de voksne:

— Det korte og overfladiske rådet til foreldre er: Hold kjeft. Snakk med hverandre, ta de ubehagelige samtalene og klinsjen. Det er bedre at foreldrene tar klinsjen enn at barna får den servert fra to sider og må tolke det de hører før de er gamle nok til å forstå. Ikke bruk barna som sendebud, vær så snill, sier hun.