Naboer varsler søksmål

Men først skal kommunen finne ut om de skal behandle klagen fra naboene. Da kan en omfattende rettsbehandling avverges. Kommunen har imidlertid ikke fattet noe vedtak i saken, og kan dermed

avvise klagen som et privatrettslig forhold. For da Stortinget vedtok den nye loven, var meningen at kommunen ikke skulle bruke tid på slike «enkle» saker.

Forenkling

1. juli trådte de nye byggereglene i kraft. Hensikten med endringene var å forenkle byggeprosessen, spare kommunen for arbeid, og gjøre det lettere for folk å ordne som de selv vil på egen tomt. Den nye bygningsloven skulle være en ja-lov. Hvis du ikke brøt med lover og regler, var det bare å sette i gang — uten at du en gang trengte å sende nabovarsel.

Hyret advokat

Det er advokat Gro Hamre i Advokatfirmaet Tofte som nå fører saken for Ivar og Vivian Fahsing, Siri Stie, Eivind Berthelsen, Berit og Willy Jensen og Goddens Eiendom AS, som sto for utbyggingen av området. Gro Hamre er tidligere kommuneadvokat i Kristiansand og har møterett for Høyesterett.I sinklage til kommunen begrunner hun hvorfor byggingen av lysthuset i Næpetrøveien var søknadspliktig, og bestrider dermed kommunens opprinnelige brev til naboen, der det ble bekreftet at han kunne bygge uten søknad.

Rett til å klage?

Problemet for advokatens klienter er at kommunen formelt ikke har fattet noe vedtak i lysthus-saken. Dermed kan kommunen hevde at det ikke er noe formelt vedtak advokaten kan klage på.

Kommunen står selv fritt til å ta opp saken og behandle den hvis kommunen vil. Men hvis kommunen ikke vil bruke mer tid på saken, kan de avvise den. Da har advokat Hamre bedt om at kommunen omgjør sin beslutning. Hvis kommunen bestemmer seg for å avvise omgjøringen, anser advokaten det som et vedtak, og ber om at hennes begjæring om omgjøring og klage sendes til Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunen mottok Hamres klage 11. september. Behandlingstiden til kommunen kan ikke overstige åtte uker. Det vil si at kommunen har tiden fram til midten av november på å behandle klagen, og på å vurdere om saken skal sendes til Fylkesmannen. Og den tiden har kommunen tenkt å bruke.— Vi har ikke kapasitet til å prioritere denne saken, sier saksbehandler Ola Skei Bekken i Lillesand kommune.

Rettssak

Hvis kommunen og Fylkesmannen avviser saken, kan en løsning for naboene bli å sende saken til behandling hos Sivilombudsmannen. Hans avgjørelse vil være retningsgivende for forvaltningens håndtering av saken.

Alternativet hvis kommunen avviser saken med at dette er et privatrettslig forhold, er å kjøre saken inn for retten.

Søksmålet

Advokat Gro Hamre har skrevet til naboen som bygde lysthuset, og gjort det klart at hennes klienter varsler søksmål hvis saken ikke blir behandlet og kan finne en akseptabel løsning.

Da er det nabolovens paragraf to som er grunnlaget. Den sier at «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.«

I en rettssak vil advokat Hamre måtte belyse de samme forholdene naboene nå klager på til kommunen. Den eneste forskjellen er at i en rettssak, så må disse forholdene vurderes ut fra naboloven, ikke bygningsloven som ligger til grunn for kommunal saksbehandling.

Lysthuset

Et viktig poeng i en rettssak vil da være at tiltakshaver med letthet kunne ha plassert lysthuset mer til siden eller på skrå, slik at konsekvensene ikke ble så store for naboen. Dette er forhold som normalt ville blitt behandlet og eventuelt justert ved en byggesøknad med vanlig nabovarsling.

Det var dette opposisjonen i Stortinget advarte mot da de nye byggereglene ble vedtatt innført fra 1. juli i år. Fra da av kunne hvem som helst bygge for eksempel en dobbeltgarasje på opptil 50 kvadratmeter med en høyde på fire meter, inntil én meter fra naboens tomt. Så lenge det ikke brøt med andre lover og regler.

Tvinges til retten for å bli hørt

Naboene til lysthuset mener de nye byggeforskriftene har rotet til byggebehandlingen og skapt unødvendig strid.

— Den nye loven skaper en fortvilet situasjon mellom naboer. Det er heller ikke fornuftig bruk av tid å måtte belaste retten med nabokrangling. Det er ikke slik vi ønsker å løse konflikter. Men nå har vi ikke noe valg. Det er den eneste måten å bli hørt på. Det er fortvilet, sier Ivar Fahsing som har sittet i bystyret i Lillesand for Høyre. Sammen med sin kone Vivian Fahsing er han også en av naboene til lysthuset, som nå har varslet søksmål.

Forenkling

— Intensjonene i den nye loven var riktig. Men virkemidlene er utilstrekkelig. Dersom det hadde ligget inne et krav om samtykke fra naboer, hadde loven hatt en god dynamikk, sier Fahsing.

— Jeg støtter også prinsippet om forenkling. Men så roter lovgiver det til når de glemmer nødutgangen. Uten samtykke fra naboer blir det bare tull, sier Willy Jensen som sammen med kona Berit fikk lysthuset rett i glaninga, og nå er med på det varslede søksmålet.

De mener Lillesand kommune skulle krevd ordinær byggesaksbehandling av lysthuset, fordi reguleringsplanen ikke tillot fortetting. Og følgelig saksbehandling av naboenes innsigelser.

— Det ville gitt mer dialog og mindre konflikt, sier Jensen, som mener det vil være beklagelig om Lillesand kommune ikke behandler klagen, slik at saken må til retten for en avgjørelse.

— Jeg er enig i at alle må få lov til å få ta ut potensialet en ser i egen eiendom. Jeg er hjertens enig. Men så var det dette med saksbehandlingsprosessen. Hvis den fører til at vi legger vekk folkeskikken, og ikke tar med naboene, så får vi et samfunn jeg ikke ønsker, sier Fahsing.

Fortvilet situasjon

— Det er jo også naivt å tro at vanlige folk skal ha så mye kunnskap og innsikt at man skal kunne håndtere så store utbyggingssaker, sier Jensen.

— Men hvis dette blir fasiten, hvis dette prinsippet om at du bare kan smelle opp et bygg i slike størrelser - uten at noen har noe de skal ha sagt, så er det alvorlig. Det er ikke slik vi ønsker det skal være, sier Jensen.

- Alt er godkjent, reglene er fulgt

— Vi har ikke gjort noe feil. Vi fikk skriftlig bekreftelse fra kommunen om at vi kunne bygge, og lysthuset ergodkjent av kommunen.

— Alt er godkjent og reglene er fulgt, sier Tor Børge Bjørkestøl som bygde lysthuset på tomta si da de nye byggereglene trådte i kraft 1. juli.

— Jeg sendte i utgangspunktet byggesøknad til Lillesand kommune, og nabovarsel til de naboene som ble berørt. Så var det kommunen som sa at jeg ikke trengte søke. De innsigelsene naboene kom med, valgte jeg på eget initiativ å imøtekomme. Det bygget jeg varslet om var større, høyere og lå bare en meter fra grensen til naboen. Etter deres innsigelser er bygget redusert i størrelse, høyde og flyttet over fire meter vekk fra grensen til naboen. Jeg har gjort alt etter boka, og har ingenting å skjule, sier Bjørkestøl.

Advarte Stortinget mot forenklingen av byggesaksreglene

- De nye reglene kan være et minefelt

Reguleringsplanen kan være ugyldig

1 centimeter innenfor lovens grense

Ekspertene må ha betenkningstid

Vil ha tilbake nabovarsling

Kan være bygd ulovlig likevel

- Trengte ikke spørre om lov til å bygge