Signe og Martinius Stray hilser nok et barnetog gjennom Torridal. Foto: Lars Hollerud
17. mai 1950: Martinus er russ og poserer sammen med sin far Erling. Foto: Lars Hollerud
20 minutter i forveien tok Signe og Martinius Stray oppstilling. Foto: Lars Hollerud
Signe og Martinius Stray giftet seg i 1955 og kan feire diamantbryllup i år. Foto: Lars Hollerud

— Barnetog har alltid berørt. Sånn har det vært siden 1945, sier Martinius Stray.

Men toget den pensjonerte krigskommissæren minnes fra fredsåret for 70 år siden, gikk ikke 17. mai.

Det gikk ti dager tidligere.

Martinius Stray, den gang 14 år, hørte på radio om formiddagen 7. mai 1945 at Tyskland kapitulerte i flere land.

Arrestert og skutt

— Kokken 16 heiste vi flagget. Så syklet Liv og jeg til byen. Der, øverst i Markens, ble vi møtt av et lite barnetog som viftet med norske flagg. Det gjorde et uutslettelig inntrykk.

I andre etasje på gården på Øvre Stray bodde major Arne Laudal, lederen av Milorg på Sørlandet og svoger til Martinius' far Erling, sammen med sin kone Helga og deres barn Lasse og Liv. 7. desember 1942 ble gården stormet av Gestapo og Arne Laudal ble arrestert sammen med sin sønn og Erling Stray. Etter langvarig tortur på Arkivet i Kristiansand ble Arne Laudal overført til Grini, der han sammen med seks av sine nærmeste medarbeidere ble skutt 14. april 1944.

17. mai 1950: Martinus er russ og poserer sammen med sin far Erling. Foto: Lars Hollerud

— 17. mai 1945 har jeg ingen klare erindringer fra. Men Signe og jeg var lenge omvisere på Arkivet. Der henger et teppe, signert Else Marie Jakobsen. Øverst i høyre hjørne er en lyserød firkant, til minne om denne dagen som var så regnfull at jentenes hvite kjoler ble farget lyserøde.

Signe, født Skagestad, og Martinius giftet seg i 1955. I flere år samlet de inn penger til sanitetskvinnene for å skaffe gevinster til barneleker 17. mai.

Siden bestemte Forsvaret hvor Martinius, Signe og døtrene Randi, Anette og Berit skulle bo og feire 17. mai.

Trekkspill og snø

— Vi har gått i tog etter trekkspill på Tromøy, gått i tog på snø i Bodø, feiret flere nasjonaldager i Oslo og besøkt datteren Berit i London. Der gikk vi i tog i høljende regn bak The Howards, et militært orkester fra regimentet der kong Olav var æresoberst.

Ekteparet Stray har også feiret Norge i Gøteborg, der knapt noen så toget fordi alle ville være med og gå.

Signe og Martinius Stray giftet seg i 1955 og kan feire diamantbryllup i år. Foto: Lars Hollerud

Men flest nasjonaldager er er feiret hjemme i Torridal.

Gjennom sitt yrkesaktive liv har Martinius Stray, vært kompanisjef, bataljonssjef, fotoetterretningssjef, sjef for Forsvarets skole i etterretnings— og sikkerhetstjeneste, siden 1986 krigskommissær og de siste årene bonde og pensjonist på heltid.

- Må ikke glemme

Signe, som i sin tid kom fra Mandal, var i mange år sykepleier, før også hun fikk bestemme tiden selv.

— Hva synes dere om unge generasjoners feiring av nasjonaldagen?

— Den er alle tiders.

Signe og Martinius Stray hilser nok et barnetog gjennom Torridal. Foto: Lars Hollerud

Martinius Stray har denne appellen til alle som leser denne artikkelen:

— Vi må tilgi. Men vi må ikke glemme.