Det er også et budsjett uten nok kraft i forhold til klimatiltak. Finansminister Siv Jensens egen søster, Nina Jensen i WWF, karakteriserer budsjettet som det verste hun har sett når det gjelder klima og miljø. Hun mener økningen på klima— og miljødepartementets budsjett i all hovedsak går til Co2-kompensasjonsordningen og klimakvoter. Og at andre tiltak som legges fram er sysselsettingstiltak. Andre miljøorganisasjoner er enige - her blir det omkamper. Valget i høst viste at klima og miljø er saker som gir gjenklang hos norske velgere, og den bølgen ønsker nok noen av regjeringens støttespillere å markere seg sterkere på. Venstre har allerede varslet kamp for større investeringer på jernbane for eksempel, hvor regjeringen nå legger fram et kutt på en prosent.

Statsbudsjettet i Norge er på 1200 milliarder kroner. Budsjettet legger opp til å bruke nesten 200 milliarder oljekroner. Siv Jensen er altså den første finansministeren som tar penger ut av oljeformuen, uten å putte noe inn. Intensjonen er å styrke norsk økonomi, men når det samtidig gis betydelig skattelette (på 9,3 milliarder kroner), også i den kontroversielle formuesskatten, er det en budsjettprofil det blir bråk av.

Det er også varslet diskusjoner om flyktningkrisen. KrF vil ikke akseptere at flyktningtiltak i Norge finansieres av bistandsmidler og vil følge utviklingen med argusøyne. Neste uke er det varslet at det kommer en egen proposisjon om utfordringene.

Økonomiske eksperter mener også at regjeringens prognoser for norsk økonomi og arbeidsledigheten er noe optimistiske. Ap har i hele høst hamret på de blåblå om at de bruker for lite penger for sent på tiltak mot ledighet og oljekrise. Det kommer de garantert til å fortsette med etter dette budsjettet, selv om regjeringen vitterlig har justert opp den forventede ledigheten til over 4 prosent.

Det er forskning, samferdsel og forsvar som er kåret til årets vinnere i budsjettet. De sektorene som føler seg som tapere, varsler harde omkamper. Det er mørke skyer på den blå himmelen.