Det er et politisk satsingsområde å utvikle økologisk landbruk og omsetning. Regjeringens mål er at 15 % av matproduksjonen og 15 % av matforbruket skal være økologisk innen 2020. Dette er også et mål i Regionalt næringsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder 2015— 2016. Viktige grunner for dette er hensynet til miljøet og at økologisk landbruk skal være en spydspiss ved å overføre erfaringer til det øvrige landbruket (konvensjonelt landbruk). I dag er både produksjon og forbruk av økologisk mat langt under 15 %.

I dagligvarebutikkene opplever vi at utvalget av økologiske matvarer stadig blir bedre, og etterspørselen er økende. I følge en ny rapport fra Landbruksdirektoratet har omsetningen det siste året økt med hele 22 %. Det er grønnsaker, meieriprodukter og barnemat som øker mest.

Vi har også fått bedre tilgang på spisesteder som serverer økologiske mat - som for eksempel «Til stede mat og mer» i Kristiansand og «Ekorn Jensens kafe» i Hakkebakkeskogen i Dyreparken. Produksjonskjøkkenet i Arendal kommune lager økologiske retter. Avigo Grønnmat i Lillesand - som er en del av arbeidsmarkedsbedriften Avigo - driver nettbutikk og tilbyr økologiske varer gjennom abonnementsordninger og butikksalg.

Økologisk landbruk er en krevende produksjonsmetode som skiller seg fra konvensjonelt landbruk på flere måter. Det er en driftsform som har vokst fram som en reaksjon på at landbruket har blitt stadig mer avhengig av industrielle innsatsfaktorer som kunstgjødsel og kjemiske-syntetiske plantevernmidler.

Det er et paradoks at samtidig med at forbruket av økologisk mat øker, går produksjonen ned.

Økologisk landbruk bygger på mest mulig bruk av lokale ressurser, resirkulering og minst mulig bruk av eksterne innsatsfaktorer. Det brukes kun organisk gjødsel som husdyrgjødsel, kompost og grønngjødsling. I stedet for å bruke kjemiske-syntetiske plantevernmidler benyttes for eksempel mekanisk ugrasbekjempelse og biologisk bekjempelse av skadegjørere. I tillegg er vekstskifte viktig for både jordas fruktbarhet og bekjempelse av ugras og skadegjørere. I økologisk husdyrhold er dyrevelferd tungt vektlagt ved at dyrene blant annet skal ha et større areal å bevege seg på i fjøset, og det er større krav til beiting.

Mange er bekymret for tilsetningsstoffer vi får i maten. I økologiske matvarer er det lite bruk av slike stoffer. Det er for eksempel ikke tillatt å tilsette syntetiske aroma- og fargestoffer og det er strengere restriksjoner for bruk av konserveringsmidler. I økologisk matproduksjon benyttes bare ca. 10 % av tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell matproduksjon.

Den økologiske produksjonen på landsbasis er minkende etter flere år med vekst. Det er et paradoks at samtidig med at forbruket av økologisk mat øker, går produksjonen ned. Det blir et stadig større gap mellom omsetning og produksjon. Import tar over markedsandelen som norske bønder kunne produsert.

Et viktig mål for Økouka er å gi forbrukerne mer kunnskap om økologisk produksjon og tilgang til økologiske varer. Et annet sentralt mål er å bidra til næringsutvikling og økt inntjening for økologiske produsenter og det økologiske landbruket gjennom omdømmebygging og gode opplevelser.

Det er et mangfold av aktører som samarbeider om Økouka - for eksempel Lillemarkens i Kristiansand, Randesund hagesenter, Grønt Senter på Odderøya, Bondelaget, Norsk landbruksrådgivning Agder, Arendal kommune, Søgne videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt, Fylkesmannen, flere spisesteder og andre.

Innlegget er forkortet. Red.