STAVANGER: Ved 17.30-tiden fredag døde John Klemetsen på Stavanger Universitetssjukehus. Hans store hjerte orket ikke mer, etter at prostatakreften hadde herjet i kroppen i tre og et halvt år.

— Pappa var ikke redd for smerter, og han taklet dem. Men kreften hadde spredd seg, og kroppen var svekket etter flere operasjoner. Hadde pappa levd noen måneder til, ville han ha blitt pleiepasient, og det hadde vært vondt for ham. Mamma sier det er egoistisk av oss å ønske at han skulle få noen måneder til, forteller John Klemetsens eldste sønn, Lille-John, til Aftenbladet.

Les også: John Klemetsen er død

Samlet

Han, moren Wenche, søsteren Tine og flere av de nærmeste var samlet i Stavanger etter at familiens overhode gikk bort. Ole satt alene og sørget på et hotellrom i Spania. Han skulle komme seg hjem så raskt som mulig,

Bare kona Wenche satt hos sin mann da han plutselig døde av hjertestans. Det ble aldri tid til å ta avskjed. Men begge visste godt at livet gikk mot slutten.

— Det var typisk for far å gå bort på en dag vi kom til å huske. 31. oktober er Tines fødselsdag, og i dag fyller hun 27, forteller Lille-John. Han nådde ikke fram til sykehuset før faren var død.

Meldinger

Medfølende og kjærkomne tekstmeldinger har overfylt mobilene til familien, og Klemetsens er rørt over alle kondolansene på nettet.

— Det er vondt at Big-John ikke er her lenger, sier pastor Arnfinn Clementsen. Han besøkte sin venn to timer før han døde.

Ved 15-tiden fredag besøkte Arnfinn Clementsen John Klemetsen på sykehuset. Siden de møttes for sju-åtte år siden vokste det frem et varmt vennskap mellom pastoren i menigheten Karisma Senter og Big-John.

Mot

— Han ble trillet opp på rommet fra en undersøkelse, hadde lyst på mat og var ved godt mot. Jeg hadde inntrykk av at ting var i ferd med å vende seg til det bedre, forteller Clementsen.

Men så ringte telefonen i 17.30-tiden. Big-John var død.

Team Klemetsen opptrådte ved flere anledninger i Karisma Senter, sist i september i år. Karene spilte blant annet gospel og Bjørn Eidsvåg i tillegg til sitt vanlige repertoar, og slo særdeles godt an i menigheten.

Varmt hjerte

— Big-John hadde et stort og varmt hjerte. Dessuten var han svært ærlig, og våget å være seg selv, enten han ble forstått eller misforstått.

— Var du sjelesørgeren hans?

— Vi brukte aldri det ordet. Vi var nære venner og traff hverandre jevnlig – også sammen med ektefellene. Vi snakket om tvil og tro, om Gud og mennesker.

Samuelsen

Noen av de triveligste stundene hadde vi når vi satt med hver vår gitar og spilte og sang «O Jesus, du som fyller alt i alle» og andre Aage Samuelsen-sanger, forteller Clementsen.

Kjent ble de da Clementsen, hans kone og noen venner tilfeldigvis ble sittende ved bordet ved siden av Klemetsens på restauranten på Scandic Hotel. Oppfordret av sin kone reiste Arnfinn seg og sa til Klemetsens:

— Siden vi heter omtrent det samme, tenkte jeg det var greit å presentere seg. Jeg følte vi ble venner med én gang. Maken til livsmot og humør som Big-John viste den siste tiden, har jeg knapt nok sett, sier en sorgtynget Arnfinn Clementsen.

Tremenning

Sangeren Hans Petter Hansen har mistet sin tremenning og sin nære venn. Hansen sang sammen med Team Klemetsen på Alstor så sent som for 14 dager siden. Opp igjennom årene har Hansen fulgt familien tett, og har det derfor veldig tungt nå.

Midt i sorgen kan han dog ikke la være å tenke på Big-Johns humor og direkte stil, som var en så stor del av personligheten. Hansen husker en replikk Big-John fyrte av da han skulle underholde i et lokale på Varhaug:

— Her har vi vært før, på boksestevne. Jøss, det er jo blod på veggene ennå.

Sportssjef

Sportssjef Øyvind Ellingsen i Aftenbladet sier John var 100 prosent ærlig i alt han foretok seg, og husker ham som et usedvanlig varmt medmenneske, ikke bare for sine nærmeste. Ellingsen har fulgt Klemetsen-familien i mange år som journalist og fotograf.

— Jeg husker spesielt godt Oles siste kamp som proffbokser i København i 2001. Ole tapte, og rett etter kampen gikk far John bort til sønnen, omfavnet han og sa: - Nå gir vi oss, Ole. Tårene rant hos både far og sønn, forteller Ellingsen.

Fædrelandsvennen/ Stavanger Aftenblad