Det anses som sannsynlig at Norge vil få lokale utbrudd med covid-19 og muligens mer generell økning i hele eller deler av landet, skriver FHI i rapporten «Risiko, prognose og respons i Norge» onsdag.
Hvis Norge lykkes med å trappe ned tiltak uten at smittespredningen øker utover sommeren, «kan atferdsendringer og værforandringer utover høsten likevel medføre at balansen forskyves slik at smitte igjen øker».
«Nye bølger av covid-19-epidemien kan da komme samtidig med de årlige influensaepidemiene, altså i oktober. Størrelsen på utbruddene vil avhenge av hvor omfattende smitteverntiltak som iverksettes», skriver FHI.
Koronaepidemien i Norge skjøt fart i midten av mars, og 12. mars ble store deler av samfunnet stengt ned for å hindre smittespredning. De siste ukene har det vært en gradvis gjenåpning av samfunnet.
«Moderat risiko»
FHI vurderer risikoen for nye utbrudd av koronavirus i Norge som moderat.
«Sannsynligheten for spredning i Norge vurderes nå som moderat. Konsekvensene av spredning i Norge vurderes nå som moderate. Risikoen ved spredning i Norge vurderes derfor nå som moderat,» heter det.
Sannsynligheten for import av tilfeller til Norge vurderes som lav, siden det er iverksatt strenge grensetiltak. Samtidig vurderes konsekvensene av og risiko ved import til Norge som moderat.
Evnen til raskt å oppdage en oppblussing av smittetilfeller i Norge vurderes nå som «tilstrekkelig på nasjonalt nivå».
Etterlevelse av råd
Etter hvert som smittespredningen har avtatt og samfunnet gradvis er blitt åpnet opp igjen, har kommuneleger og fylkesmenn meldt om dårligere oppslutning om smitteverntiltakene i befolkningen.
«Sannsynligheten for betydelig svekkelse i befolkningens etterlevelse av råd fremover vurderes som moderat,» skriver FHI onsdag.
Konsekvensene av en slik svekkelse vurderes også som moderate, så lenge smittespredningen forblir lav.
FHI konkluderer onsdagens rapport med at risikoen er lav for at mange personer i befolkningen generelt skal få alvorlig sykdom som følge av koronasmitte.
Betydelig usikkerhet
Den første bølgen av epidemien er på retur i Norge. Det er lav spredning i den generelle befolkningen, og rundt 0,7 prosent av befolkningen antas å ha vært smittet.
Det mye omtalte reproduksjonstallet, som indikerer hvor mange hver smittede person smitter videre, ble 15. mai anslått å være 0,61.
«Det er betydelig usikkerhet om reproduksjonstallet etter 20. april 2020, ettersom det er få innleggelser og således få datapunkter,» skriver FHI.
Tisk
Helsemyndighetene anbefaler at Norge fremover følger en strategi med utstrakt testing av folk med luftveissymptomer, isolering av syke, smittesporing og bruk av karantene.
På sikt er det bare immunitet i befolkningen, naturlig eller etter vaksinasjon, som vil gjøre at epidemien ikke lenger et folkehelseproblem, ifølge FHI.
Inntil en vaksine er på plass, må myndighetene «prøve å holde epidemien under kontroll uten tiltak med stor tiltaksbyrde», noe som forutsetter tilstrekkelig overvåkings- og analysekapasitet.
Selv om strategien tar sikte på å holde epidemien under kontroll, anbefaler FHI at kommuner og sykehus fortsatt planlegger for et scenario med en topp med 29.000-36.000 syke, 1.700-4.500 på sykehus og 600-1.200 på intensivavdeling samtidig.