Det er ikke bandet han sikter til, nå som han velger å gå solo med ny musikk. Men den sosiale kontakten i disse koronatider.

– Jeg er vant til dette med å holde avstand, for også til vanlig kan det gå et par uker av gangen uten at jeg ser andre enn samboeren. Samtidig har denne tiden vært en oppvåkning for meg, om at man ikke trenger å være fysisk sammen for å lage musikk med hverandre, sier Fadnes til NTB på telefon fra Tromøya utenfor Arendal.

Øya huset Hovefestivalen noen somre, og den evig omflakkende Fadnes flyttet dit for fem år siden for å jobbe i et nyetablert musikkstudio. Han bor 150 meter fra stranden med «Danmark neste», sier det er «fisk i sjøen, gulrøtter på jordet og urter og salat i hagen».

– Flyttingen har gitt meg ro i sjelen. Hele livet mitt har jeg flyttet og alltid vært på farten. Det har vært mest på godt, men også et rastløst liv: Er du musiker i 20 år blir flyplasser en stor del av tilværelsen. Jeg elsker Oslo, men jeg var også lei. Disse fem årene er det lengste jeg har bodd noe sted.

Musikalsk statusrapport

Dette gjenspeiler også musikken som er blitt til i denne perioden – og som er å høre på solodebuten kalt «Fadnes», som opphavsmannen kaller er «en statusrapport om det å ha begge beina i bakken og ro i livet».

– Melankolien fra Jim Stärk-tiden er der ennå, men sett mer ut fra et voksent liv, som en videreføring av låtene fra den gang – og muligens med et litt mer positivt preg innimellom, funderer Einar Fadnes.

– Det er blitt et havalbum. Det er følelsen som går igjen. Jeg har med en minuttlang instrumental med bølgerytmer, kalt «Spornes». Det meste av perkusjonen på platen ble innspilt på drivved!

Platen slippes fredag med en strømmekonsert via Koronerulling samme kveld, der Lars Horntveth bidrar på ymse instrumenter, mens Einar Fadnes står for vokal og gitar.

Ikke grave seg ned

Egentlig hadde Einar Fadnes og plateselskapet Voices of Wonder tenkt å utsette utgivelsen til høsten. Bestemmelsen tok de samme dag som myndighetene kom med sine omfattende koronatiltak, og slippturneen måtte utsettes.

– Vi innså at så mye annet ville bli forskjøvet. Og tenk om det ikke blir noe til høsten heller? Jeg tok en uke i tenkeboksen, og ombestemte meg. Nå føles det deilig å gjennomføre dette likevel. For heller enn å grave seg ned, gjør jeg noe, sier Einar Fadnes.

Solodebuten kom til etter et veivalg, forklarer han. Det var gått åtte år siden siste Jim Stärk-skive. Selv om bandet spilte noen gjenforeningskonserter, blant annet på norgesturné med originalbesetningen, ville Einar Fadnes noe mer. Han skriver alltid på låter, og traff en ny og ganske uventet musikalsk samarbeidspartner der nede i sørlandsidyllen:

En sosialantropolog og forsker med loftet fullt av analoge synther. Eugene Guribye ble popmelankolikerens nye produsent – etter at bekjentskapet ble innledet med lokal øyloffing.

Jolleråning

– Ingen av oss rånet med bil som unggutter, så nå råner vi rundt i hver vår jolle. En gang han var på besøk, skulle jeg vise ham noe på datamaskinen. Og da kom det opp et notat jeg hadde gjort hvor det stod «husk å spørre Eugene om han vil produsere en låt». Han sa ja, ler Einar Fadnes. Som sendte over demoer, som Guribye la på lydpålegg og tok videre.

– Han dro meg ganske langt ut i andre retninger enn jeg først hadde tenkt meg. Det er fremdeles kassegitar og sang, men låtene har mange lag med blant annet synther, oppsummerer Fadnes.

Siden han ikke hadde noen platekontrakt da, tok han seg god tid til å jobbe med den nye skiven. Egentlig ble den til «på koronamåten» – lenge før viruset ankom:

– Det er fire mennesker involvert totalt, som knapt møttes fysisk: Jeg og Eugene, som bare jobbet sammen når jeg skulle spille inn akustisk gitar og vokal, samt Lars Horntveth på blåsere på fire og Tom Rudi Torjussen på to låter. Det føles rart ut i dag, i lys av det vi står i nå og som tvinger dette frem av andre grunner, sier Fadnes.

Steg ut

Med Jim Stärk var det å gønne på, samlet i studio. Den for ham nye, fulldigitale prosessen kaller Fadnes for «saklig og ryddig og med angrefrist».

– Jeg tok et steg ut i noe ukjent. Ble med Eugene ut på tur, vekk fra det koselige, trygge. For det var ikke noe vits å lage en Jim Stärk-plate uten at det var Jim Stärk. Jeg er glad i musikk som fremstår som enkel, men som har mange lag, sier han om de ti låtene på «Fadnes» – som er på engelsk etter at han «tenkte og prøvde» på norsk først.

Han har testet dem ut live, der uttrykket blir ganske ulikt det som er å høre på platen.

– Mens de gamle Jim Stärk-låtene pirrer nostalgien hos folk som har fulgt meg siden da, så har jeg fått en god følelse av at de liker videreføringen i de nye låtene. Jeg er blitt ti år eldre, og skriver om litt andre ting, sier Einar Fadnes til slutt.