Blant hele befolkningen oppfatter 40 prosent seg som kristne, nesten like mange, 39 prosent, som ateister. 14 prosent forteller at de tror på en skaper og to prosent har en annen tro enn den kristne (tall fra SSB viser at 11 prosent av befolkningen var medlemmer av et annet tros— eller livssynssamfunn enn Den norske kirke i 2015).
Biskop Helga Haugland Byfuglien er ikke overrasket over funnene i den nye spørreundersøkelsen, hvor 70 prosent oppgir at de er medlem av Den norske kirke ved inngangen til den siste påsken hvor Norge har statskirke.— Disse tallene føyer seg inn i en rekke av flere undersøkelser, sier Byfuglien, leder for bispekollegiet, til Aftenposten.
— Andelen som er medlem i Den norske kirke er gått ned. Hovedgrunnen til det er endret sammensetning av befolkningen. Antallet medlemmer er nokså stabil, men vi erkjenner at vi som kirke utfordres av nye trender i tiden. I Norge har vi et rekordhøyt medlemskap i tros- og livssynsorganisasjoner sammenlignet med andre land, og det er det en ny tendens at en økende del av befolkningen velger å stå utenfor slike organisasjoner.
Når Respons spør statskirkemedlemmene om deres forhold til religion, svarer under halvparten, 48 prosent, at de oppfatter seg som kristne, 33 prosent er ateister, 14 prosent tror på en skaper uavhengig av religion og fem prosent vet ikke.
Tradisjon og tro
Biskopen legger vekt på at spørsmål knyttet til tro og medlemskap i kirken er sammensatt fordi folk har ulike perspektiv når de svarer.
— Svarene avspeiler tro, tilhørighet og tradisjon. Mange oppfatter at det å være kristen krever en spesiell hengivenhet med krav om å være dedikert og aktiv deltagelse. Men det er mange nyanser når det gjelder tro, og for mange betyr kirken som tradisjon og kulturbærer svært mye.Den kristne tro har økende tilslutning med alderen. Blant personer over 60 år oppgir 53 prosent at de oppfatter seg som kristne, mot bare 22 prosent blant personer under 30 år. Å rekruttere unge voksne vil bli den største utfordringen for den selvstendige kirken.
— Mange i den yngre generasjonen har et annet og mer avventende forhold til tro og kirke. Den norske kirke satser mye på å formidle om dåp på en relevant måte i møte med foreldre slik at flere bringer barna sine til dåp. Vi vet at tilslutning til kirkelig konfirmasjon er meget god, det er av største verdi for unge og betyr mye for oppslutningen om kirken.
Hva har oljen gjort med oss?
Religionssosiolog Andres Vassenden ved Universitetet i Stavanger har forsket på endringer i hvordan babyboom-generasjonen født rundt 1950 og oljebarna født fra 1970 forholder seg til den tradisjonelt sterke kristne tradisjonen i oljehovedstaden og områdene rundt.
— Funnene i meningsmålingen sammenfaller med våre undersøkelser og bekrefter at sekulariseringen av samfunnet fortsetter. Babyboomerne har i liten grad overført de religiøse tradisjonene de vokste opp med i barndommen til sine egne barn. Trolig ville spriket mellom generasjonene sett enda større ut dersom meningsmålingen hadde spurt folk over 75 om deres forhold til religion.
— For mange er den kulturelle tilhørigheten til kirken viktigste årsak til å beholde medlemskapet. Folk er komplekse når det gjelder religion, man kan definere seg som agnostiker, men likevel oppleve sitt medlemskap i kirken som udramatisk.
Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun Pedersen, sier at det store antallet ateister i Den norske kirke ikke er nytt for ham.
— Jeg har ofte sagt at vi med våre 86 000 medlemmer bare kan drømme om å ha så mange ateister i våre rekker som kirken har.
Han tror uvitenhet om den offentlige gravferdsordningen er en viktig årsak til at mange beholder sitt medfødte medlemskap i kirken.
Er du medlem av statskirken? Tror du på Gud?
Svein H. Skogly (61), Marthe Skogly (24) og Nina Lorentzen (57), alle fra Mortensrud
— Jeg har aldri vært medlem av statskirken, forteller Svein H. Skogly.Datteren Marthe Skogly (24) ble ikke døpt som liten, men valgte å gjøre det da hun var 14 år, rett før konfirmasjonen. Da gjorde den tre år yngre søsteren det samme.
— På den tiden syntes jeg det var fint å ha noe å tro på, men jeg er blitt mindre troende med årene, erkjenner 24-åringen.
Mamma Nina Lorentzen har bevart sin barnetro og er medlem av statskirken. Hun synes det er godt å tro, men vil ikke kalle seg personlig kristen.
— Jeg går i kirken ved konfirmasjon, dåp og til jul, og synes det er koselig. Og jeg tror på Jesus, men jeg er ikke personlig kristen.
Hun er også villig til å betale en medlemsavgift til statskirken, hvis det blir aktuelt.
Familien er på vei inn til Østmarkskapellet palmesøndag, men ikke for gudstjenestens skyld, kun for å kjøpe vaffel og kaffe. Ingen av dem er overrasket over funnene i undersøkelsen.
— Jeg tror kanskje svarene hadde vært litt annerledes hvis man hadde spurt for ti år siden, sier Marthe.
Lasse Heimdal (54), Nordstrand
— Er du medlem av statskirken?- Ja.
- Tror du på Gud?
— Ja.
- Du er her (ved Østmarkskapellet) for å gå på gudstjenesten?
— Ja.
- Hvorfor tror du det er så mange statskirkemedlemmer som ikke tror?
— Jeg tror kanskje det er fordi en del av kirkens innhold ikke oppleves relevant for folk i hverdagen. I tillegg har vi det så godt materielt at mange føler de ikke har behov for noen Gud. Og så har tiden til refleksjon over livet blitt så kort. Man stopper først opp og tenker over livet hvis man brekker beinet eller får influensa. Jeg tror vi kamuflerer vårt behov for refleksjon gjennom aktivitet.
Kristine Strand (36), Stian Briseid (38) og Kaja Strand Briseid (1 1/2)
— Jeg er medlem av statskirken, men agnostiker, sier Kristine Strand.
— Hvorfor har du ikke meldt deg ut?- Ren sløvhet. Jeg har printet ut papirene, men har ikke kommet så langt.
Også Stian Briseid er medlem av statskirken uten å tro. Derfor ble det ikke dåp, men navnefest, for datteren Kaja.
- Tror du på noe annet?
— Nei, egentlig ikke, svarer Briseid.