FARSUND: — Vi har holdt på med ringmerking siden 1990. Aldri før har vi sett så kraftig tilbakegang i flere sentrale bestander. Årsaken er særlig tre uker med regn, kulde og vind i mai i fjor, sier Aïda Lopez Garcia (32).
Dermed bekrefter lederen for Lista fuglestasjon det som mange har kunnet observere i løpet av vinteren: Besøket på fuglebrettet har vært langt dårligere enn vanlig.
— Den elendige våren gikk verst ut over meisene, men også spurven, for eksempel. Bare noen ganske få arter klarte seg bra; fuglekongen er faktisk oppe på rekordnivå, forteller Lopez.
Insekter i kjedereaksjon
Hun viser til ymse undersøkelser, deriblant Norsk Ornitologisk Forenings hagefugltelling. Lørdag 30. og søndag 31. januar, for niende året på rad, noterte fugleinteresserte mennesker ned hva de observerte av bevingede og fjærkledde venner i 6500 hager over hele Norge. Resultatet bekrefter Aïda Lopez Garcias konklusjon om tilbakegang.
Her er et lite utdrag av rapporten som ligger på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside: «I løpet av våren 2015 fikk vi mange rapporter om at meiser ga opp hekking, og forlot sine reir med egg eller unger. Årsaken var de unormalt kalde temperaturene, som i sin tur førte til at insektene ble forsinket med sin produksjon av egg og larver. Meisene er avhengige av en god forekomst av insektlarver når ungene klekker.«
Den som klikker seg inn på foreningens hjemmeside, finner også en oversikt per art tilbake fra 2008. Den viser blant annet at den trofaste, lille sliteren gråspurven også er inne i en lei utviklingstrend. Tilbakegangen fra 2008 til 2016 er kraftig.
Vitenskapelig systematikkLista fuglestasjon ligger ved Lista fyr og benytter deler av fyrets bygningsmasse. I området rundt fyret er det satt opp 13 nett som benyttes til fanging og deretter ringmerking av fugler. Det foregår med vitenskapelig systematikk; nettene er plassert i forskjellige typer terreng — variasjonen er forbløffende stor innenfor et lite område - og tellingen skjer i nøyaktig samme tidsperiode og på nøyaktig samme steder hvert år. Og i tillegg til fuglene som fanges, sitter én person med kikkert og noterer ned fugletrafikk i tre timer hver eneste dag, med oppstart ved soloppgang.
— Vi ser at trekkfuglene ankommer tidligere og tidligere på året. Det skyldes klimaendringene. Vi ser også at trafikken av trekkfugler over Lista er større om høsten enn om våren. Slik har det alltid vært; det har med rutevalg å gjøre, forteller Aïda Lopez Garcia.
Sjeldne ternerUtenfor fyret, med kikkerten vendt ut over havet, sitter Nils Helge Lorentzen og har sin tre timers tørn.
— Flott jobb?
— I dag, ja! bekrefter han og myser mot sola. Som det flatblåste landskapet vitner om, er ikke været alltid like godt ytterst på Lista-landet.
— Ser du noen terner?
— Nesten ikke. Den er snart borte som hekkefugl på Sørlandet.
En trekkfugl selvSjefen til Lorentzen, Aïda Lopez Garcia, er selv en aldri så liten trekkfugl. 32-åringen tilbringer nemlig de mørkeste vintermånedene hjemme i Barcelona, hvor hun systematiserer og evaluerer informasjon som er samlet inn ved Lista fuglestasjon gjennom sesongene.
— Det fikk jeg inn i arbeidsavtalen min. Jeg kan ikke være uten familien min og byen Barcelona for lenge av gangen, forteller hun.
Av utdannelse er Aïda biolog. Tidligere har hun drevet med ringmerking i Hellas, Sverige og Spania - dels som utvekslingsstudent fra Barcelona, dels proft. Til fuglestasjon sør i Norge kom hun høsten 2012, først som frivillig assistent. 1. januar 2015 ble hun sjef.
— Jeg har også jobbet i bokhandel og reist et år. Det var i Sverige, som er et pionerland på feltet, at jeg først fikk høre om Lista. «Det må jeg se», tenkte jeg. Og her er jeg!
Først bodde hun på selve stasjonen.
— Men nå holder jeg til mellom Borhaug og Vanse.