Sammenhengen mellom inntekt og lykke har sikret Norges plass på lykketoppen i flere år. Men nå tar land med sterk økonomisk vekst innpå.

Lister over verdens lykkeligste land er yndet lesning, særlig blant skandinaver. Sammenhengen er kjent, og kanskje litt nedslående for forkjempere for ikke-materiell lykke: høyere inntekt er lik høyere lykkefølelse.

Sammen med høy forventet levealder, lavt korrupsjonsnivå og en følelse av generøsitet i samfunnet, har det ført Danmark (nr. 1), Norge (nr. 2) og Sverige (nr. 5) til topp fem blant de lykkeligste nasjonene i verden – senest ifølge FNs World Happiness Report for 2013.

Men en fersk undersøkelse gjort av Pew Research Center i USA, viser at land med sterk økonomisk vekst – men med langt lavere inntektsnivå – er i ferd med å ta igjen rike land i hvordan de ser på sin egen situasjon. Undersøkelsen ba respondentene å angi på en skala fra null til ti hvor fornøyde de er med livet og teller dem som svarer mellom syv og ti som tilfredse.

I 2007 svarte 57 prosent av respondentene i rike land at de var tilfredse, mot 33 prosent i vekstland, og bare 16 prosent i fattige land (Norge var ikke med i undersøkelsen).

Men i 2014 har gapene langt på vei minsket: 54 prosent av respondentene i rike land anser seg som fornøyd, mens andelen i land med sterk økonomisk vekst har bykset frem til 51 prosent. Var ikke penger alt likevel?

— Naturlig å sammenligne med før

— Det er et rimelig funn, sier Ottar Hellevik, forsker på norsk tilfredshet og forfatter av boken Jakten på den norske lykken .

— Når du spør folk hvor lykkelige de føler seg er det naturlig at de sammenligner seg selv – enten med hvordan andre har det, eller med hvordan de hadde det før. Det har effekt på både folks lykkefølelse og tilfredshet, sier han.

Han understreker at det ikke er et en-til-en-forhold mellom penger og lykke.

— Det er mer sannsynlig at folk som har det godt økonomisk er lykkeligere. Derfor er det blitt kalt et paradoks at lykkenivået ikke har steget i rike land med økonomisk vekst, sier Hellevik.

- Det som øker lykkefølelsen er at høy inntekt stimulerer følelsen av økonomisk trygghet, framtidsoptimisme og tilfredshet. Dersom høy inntekt i stedet stimulerer ønsker om forbruk og anskaffelser, er dette negativt for sjansen for å føle seg lykkelig. Det er penger en har, men ikke bruker, som er gunstig for tilfredsheten.

Særlig Indonesia, Kina og Pakistan har gjort de største fremskrittene i befolkningens tilfredshet. I Kina, som siden 2007 har hatt en gjennomsnittlig årsvekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på nærmere ti prosent, oppgir nå 59 prosent at de er tilfredse, mot 33 prosent i 2007. Indonesia, med en BNP-vekst på seks prosent, har økt andelen som betegner seg selv som tilfredse med hele 35 prosentpoeng, til 58 prosent.

Blir vi forbigått?

Så gjenstår det å se – vil den norske lykken bli forbigått av mindre velstående land i sterkere vekst? I andre enden av skalaen ligger nemlig land med negativ vekst, som Spania. Fra 2007 til i dag har den spanske lykkefølelsen sunket fra 66 til 54 prosent – parallelt med spanjolenes store økonomiske utfordringer.

— Dersom spådommer om vanskeligere tider for Norge slår til, vil det nok få utslag for den allmenne lykkefølelsen. Noe av årsaken til den norske tilfredsheten er at vi har et samfunn som oppleves som velfungerende, og at vi har en velferdsstat som tar vare på oss hvis det skjer noe. Skjer det endringer i denne tryggheten kan det få utslag i den norske lykken, sier Hellevik.

Les også: